Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSørheim Nilsen, Toril
dc.contributor.advisorEkeland, Andrea
dc.contributor.advisorLeiknes Bårdsen, Julie
dc.contributor.authorScherffenberg, Ellen Sofie
dc.contributor.authorSjøtun Lydersen, Guri
dc.date.accessioned2021-12-14T06:32:58Z
dc.date.available2021-12-14T06:32:58Z
dc.date.issued2020-12-14en
dc.description.abstractI tråd med samfunnets økte fokus på barns rett til medvirkning var formålet til denne studien å undersøke hvordan barnets beste og brukermedvirkning ivaretas på Statens Barnehus i Tromsø. Med utgangspunkt i rådene fra Forandringsfabrikkens rapport “Rett og sikkert” (2019) ønsket vi å belyse hvilke hindringer som kan oppstå i implementeringen av rådene, samt mulige løsninger for å imøtekomme rådene. Datainnsamling ble gjennomført ved fokusgruppeintervju med ansatte på Statens Barnehus i Tromsø og ansatte i politiet med arbeidstilknytning til barnehuset. To intervju ble gjennomført med totalt åtte deltakere. Datamaterialet ble analysert ved bruk av Giorgis psykologisk-fenomenologiske analysemetode, i NVivo 12 Pro. Funnene viser at implementeringsarbeid ved Statens Barnehus i Tromsø er en kompleks prosess. Holdninger og tradisjoner, manglende føringer, mangel på samarbeid, samt mangel på tid og ressurser fungerte som hindrende faktorer for implementering av rådene fra Forandringsfabrikkens rapport. Ifølge informantene på barnehuset er barnevennlige tilpasninger gjennom “mellomromsarbeid”, et tettere samarbeid med avklarte roller, samt en endringsvilje gjennom å avvike fra automatiske arbeidsprosesser mulige løsninger for å imøtekomme rådene. Informantene beskriver at vellykket implementering krever topp- og bunnstyrt implementeringsstrategi. Ifølge informantene hadde strafferettslige forhold og voksnes forståelse av barn konsekvenser for hensynet til barnets beste og barnets rett til deltakelse. Funnene fra denne studien kan ha implikasjoner for implementeringsarbeid i tilsvarende institusjoner og gir kunnskap om hensynet til barnets beste, samt viktigheten av et barnefaglig perspektiv på Statens Barnehus i Tromsø.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/23381
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2020 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDPSY-2901
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Psykologi: 260::Sosial- og arbeidspsykologi: 263en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Psychology: 260::Social and occupational psychology: 263en_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Psykologi: 260::Organisasjonspsykologi: 268en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Psychology: 260::Organizational psychology: 268en_US
dc.titleBarnets beste og brukermedvirkning på Statens Barnehus i Tromsøen_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)