Begrunnelse for innleggelse med vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern før og etter lovendring 1. september 2017
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/23571Dato
2019-06-02Type
Master thesisMastergradsoppgave
Forfatter
Ivanov, Isabell FjeldeSammendrag
Innledning: Bruk av tvang i psykisk helsevern er et alvorlig inngrep i pasientens autonomi og selvbestemmelse. Med formål å redusere bruk av tvang kom det 1. september 2017 en endring i Lov om psykisk helsevern. Loven medfører at en person må ha mistet sin samtykkekompetanse eller være til fare for seg selv eller andre for at vedtak på tvang skal kunne fattes. Formålet med denne studien er å undersøke om antall vedtak og bruk av vilkår om tvungent psykisk helsevern i henhold til § 3-2 og § 3-3 i Lov om psykisk helsevern endres etter lovendring.
Materiale og metode: En retrospektiv case-registerstudie av alle ikke-frivillige innleggelser i henhold til Lov om psykisk helsevern i Psykisk helse- og rusklinikken ved UNN i perioden 1. mars 2017 – 1. mars 2018. Data er samlet inn ved gjennomgang av pasienters elektroniske psykiatriske helsejournal. Det er brukt kji-kvadrattest for analyser.
Resultater: Det er ingen forskjell i antall vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern før (n = 231) og etter lovendring (n = 228). Det er imidlertid økt bruk av farevilkåret etter lovendring, 25,7% før lovendring og 38,1% etter lovendring. I tillegg ser vi en høy forekomst av vedtak uten begrunnelse, og alle disse er på vedtak om tvungen observasjon.
Konklusjon: Lovendringen har ikke ført til færre vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern i studieperioden, men en endring i bruk av vilkår, hvor farevilkåret brukes mer etter lovendring. Det må forskes mer på lovendringen – særlig for å sikre at lovendringens faktiske effekt stemmer med formålet.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: