Sen onset ved stamming og komorbide språkvansker

Abstract

Sammendrag Tittel Sen onset ved stamming og komorbide språkvansker. Bakgrunn og hensikt I denne masteroppgaven vil jeg studere komorbiteten, samtidigheten, mellom stamming og andre språkvansker hos barn med sen onset, stammingens starttidspunkt. Er det en sammenheng mellom disse to, og hvilke språkvansker er eventuelt representert. Problemstilling Hvordan er forekomsten av komorbide språkvansker hos barn med sen onset ved stamming og hvilke komorbide språkvansker forekommer i denne gruppen? Det har vært forsket mye på komorbiteten mellom stamming og andre språkvansker, og det viser seg at det er stor diskrepans innenfor forskningen. Jeg finner ikke at det er forsket på sen onset og komorbide språkvansker, og har derfor tatt utgangspunkt i den forskningen som finnes om stamming og andre språkvansker. Metode Datamaterialet som masteroppgaven min baserer seg på er en vekselvirkning av en kvantitativ og en kvalitativ metode. Den kvantitative metoden bygger på en spørreundersøkelse distribuert til PPT-kontorer og skoler, og er besvart av logopeder og andre ansatte i PP-tjenesten og pedagogisk personale i skolene. Den kvalitative metoden er et forskningsintervju med en logoped, og blir beskrevet som en case. Jeg har brukt forskningsintervju med intervjuguide fordi jeg ønsket å få mer detaljert empirisk kunnskap om barn som begynner sent å stamme og eventuell komorbiteten til andre språkvansker, og for å øke validiteten i studien. Intervjuet ble brukt for å sammenligne med funn i spørreundersøkelsen. Resultat Spørreundersøkelsene viste at PPT og skole svarte veldig ulikt. Skolene var noe upresise i rapporteringen, noe som førte til uklare svar. Studien viste tendenser til at de med sen onset ved stamming, ofte har komorbide språkvansker, men disse tallene er ikke signifikante. Konklusjon Studien kan hverken avkrefte eller bekrefte at de med sen onset oftere har komorbide språkvansker enn de med tidlig onset. For å få et tydeligere bilde ville vi trengt flere presise besvarelser i forhold til onset og hvilke typer språkvansker disse barna hadde. Det ville også vært mer hensiktsmessig med kun besvarelser fra PPT og ikke fra skole. Studien er et steg videre i, og et bidrag til, innsamling av evidens rundt sen onset og komorbide språkvansker og viser behov for å gjøre en større studie rundt problemstillingen. Nøkkelord Stamming, sen onset, språkvansker Abstract Title Stuttering with late onset and comorbid language difficulties. Background and purpose In this master's thesis I will study the comorbidity, concurrency, between stuttering and other language difficulties in children with late onset, the start time of stuttering. Is there a connection between these two, and which language difficulties are possibly represented. Issues How is the incidence of comorbid language difficulties in children with late onset stuttering and what comorbid language difficulties occur in this group? There has been a lot of research on the comorbidity between stuttering and other language difficulties, and it turns out that there is great discrepancy in research. I do not find that late onset and comorbid language difficulties have been researched, and I have therefore based my work on the research that exists on stuttering and other language difficulties.

Method The data on which my master's thesis is based is an interaction of a quantitative and qualitative method. The quantitative method is based on a survey distributed to PPT offices and schools, and is answered by speech therapists and other employees of the PP service and educational staff inschool. Survey participants were recruited using e-mails to all DPI offices and school leaders in Northern Norway, the largest cities in Norway and some municipalities from each region.

The qualitative method is a research interview with a speech therapists, and is described as a case. I have used research interviews with interview guides because I wanted to get more detailed empirical knowledge about children who start late to stutter and possibly the comorbidity of other language difficulties. In this way, I could also increase the validity of the study. The interview is used as a means compare with findings in the survey. The informant for the interview was recruited through the survey. Result The surveys showed that PPT and the schools responded very differently. It may seem that the schools were somewhat imprecise in the reporting, which led to unclear answers. The study showed tendencies that persons with late onset of stuttering often have comorbid language difficulties, but these numbers are not significant. Conclusion The study can neither disprove nor confirm that those with late onset have comorbid language difficulties more often than those with early onset. To get a clearer picture, we would need more precise answers in relation to the onset and what types of language difficulties these children had. It would also be more appropriate with answers exclusively from PPT and not from the schools. The study is a step further into, and a contribution to, the collection of evidence about late onset and comorbid language difficulties, and it shows the need to conduct a larger study on the issue. Keywords Stuttering, late onset, language difficulties