Abstract
Oppgaven tar sikte på å behandle hjemmelsgrunnlaget for pålegg om utlevering av trafikk- og lokaliseringsdata rettet mot tilbydere av elektroniske kommunikasjonsmidler i forbindelse med etterforsking av straffesaker. Et viktig element ved avhandlingen er å klarlegge de rettslige rammene som vernet av privatlivet i Grl. § 102 og EMK artikkel 8 setter på statens adgang til å benytte dette tvangsmidlet. I tillegg forsøkes det å belyse de EØS-rettslige skranker som setter en grense for adgangen til å gi utleveringspålegg av slik data etter strpl. § 210.