De første radiografene i Norge - yrkesvalget og utdannelsen

Abstract

<p><i>Innledning:</i> Radiografi er et ungt fag der dokumentasjon av historien og utviklingen i Norge er begrenset. I Norge ble de første radiografene utdannet tidlig på 1970 tallet. Bakgrunnen for å starte utdanningen var mangel på røntgenassistenter, dårlig rekruttering av sykepleiere til ledige stillinger og at andre land i Vest Europa hadde startet å utdanne teknisk personale for å arbeide på røntgenavdelingene. <p><i>Målsetting med studien:</i> Å få økt innsikt i radiografenes historie og skape interesse for sammenhenger mellom fortid og nåtid. Problemstilling: Hva vekket interessen om å søke den nye radiografutdannelsen og hvordan forløp oppstarten av utdanningen? <p><i>Materiale og metode:</i> En kvalitativ studie basert på intervjuer med seks radiografer, en røntgensykepleier og ulike dokumenterte kilder om planlegging og oppstart av radiografutdanningen. <p><i>Resultater:</i> Motiv som tiltrakk søkernes oppmerksomhet var kombinasjon teknikk og helsefag, eller ønske om kompetanseheving blant de som arbeidet i røntgenavdelinger eller med stråleterapi. Oppstarten av utdanningen var krevende i form av mangel på materiell, personell, og å få praksisplasser og oppfølging til radiografelevene ved somatiske avdelinger. Radiografelevene ble nedprioritert i forhold til sykepleie elever i klinisk praksis. <p><i>Konklusjon:</i> Det var skepsis blant radiologer og sykepleiere om sykepleiekompetansen til radiografene ville bli tilfredsstillende. Tross intensjonen om at den nye yrkesgruppen skulle ha samme funksjon som røntgensykepleiere, ble det ikke lagt til rette for at radiografelever kunne opparbeide seg sykepleiekompetanse. Utdanningen la opp til at radiografene skulle ha delt jurisdiksjon med sykepleierne, mens røntgensykepleierne ønsket å beholde sykepleie som egen jurisdiksjon.