Symptomer på spiseforstyrrelser og fornøydhet med egen kropp

Abstract

I dagens samfunn er overvekt og fedme hyppig forekommende og har derfor blitt mer akseptert i store deler av befolkningen. Samtidig fokuseres det i media på at idealet er å være slank, sunn og i god fysisk form. I to studier av deltakere i SAMINOR 2 – den kliniske undersøkelsen (2012–2014), var vi interessert i å studere symptomer på spiseforstyrrelser (Studie 1) og om underestimering av overvekt hadde sammenheng med lavere grad av symptomer på angst og depresjon (Studie 2). Vi fant at kvinner gjennomsnittlig hadde høyere totalskår med hensyn til symptomer på spiseforstyrrelse enn menn. De som rapporterte symptomer på spiseforstyrrelse, var nesten alle overvektige og hadde også høyere sannsynlighet for å rapportere angst og depresjon. Det var ingen betydelige forskjeller mellom samisk og ikke-samisk befolkning når det gjelder disse sammenhengene, men samer rapporterte mer trøstespising. Blant samiske menn og ikke-samiske kvinner var det lavere forekomst av symptomer på angst og depresjon blant de som var overvektige, men som selv enten synes de var normalvektige eller tynne. For samiske kvinner og ikke-samiske menn fant vi ingen slik sammenheng.

Daan beajjetje seabradahkesne bijjieleavloe jïh buajtehksvoete daamtaj gååvnesieh jïh leah dan åvteste vielie jååhkesjamme sjïdteme stoerre bieline årroejijstie. Seamma tïjjen medija jarngesne åtna åvteguvvie lea skaejlies, aejlies jïh vervesne årrodh. Göökte goerehtimmine dejstie mah lin meatan SAMINOR 2 – klinihkeles goerehtimmesne (2012–2014), ïedtjem utnimh symptovmh goerehtidh byöpmedimssturremasse (Goerehtimmie 1) jïh mejtie fer vuelege aarvehtse bijjieleavloste naan såarhts ektiedimmiem utni viesjiehtåbpoe symptovmigujmie asvese jïh depresjovnese (Goerehtimmie 2). Mijjieh gaavnimh nyjsenæjjah gaskemedtien jienebh symptovmh byöpmedimssturremidie utnin goh ålmah. Mahte gaajhkesh dovnesh mah symptovmh byöpmedimssturremidie reektin, bijjieleavloem utnin jïh dah sån aaj stuerebe aarvehtsem utnin asvem jïh depresjovnem reektedh. Ij lij naan stoerre joekehtsh saemien jïh daaroen årroji gaskem gosse lea daej ektiedimmiej bïjre, men saemieh vielie soelkehtsbyöpmedimmien bïjre reektin. Saemien ålmaj jïh daaroen nyjsenæjjaj gaskem lij vaenebh symptovmh asveste jïh depresjovnese dej gaskem mah bijjieleavloem utnin, men mah jïjtjh vïenhtin dah iemie leavloem utnin jallh lin siegkie. Saemien nyjsenæjjide jïh daaroen ålmide idtjimh dagkeres ektiedimmiem gaavnh.