dc.contributor.advisor | Småbrekke, Lars | |
dc.contributor.advisor | Sagdahl, Erik | |
dc.contributor.author | Moss, Johan Mikkelborg | |
dc.date.accessioned | 2022-05-23T08:33:21Z | |
dc.date.available | 2022-05-23T08:33:21Z | |
dc.date.issued | 2021-05-21 | en |
dc.description.abstract | Introduksjon: Legemidler blir ofte presentert i media som supermedisiner og gir inntrykket av at helseeffekten er enorm. Hvorvidt fremstillingen i media speiler virkeligheten er uklart. Statens legemiddelverk (SLV) metodevurderer legemidler for å undersøke om de er bedre enn nåværende behandling. Metodevurderingene inneholder ofte informasjon om QALY-gevinst.
Hensikt: Primærmålet er å undersøke gjennomsnittlig og median QALY-gevinst for metodevurderte legemidler i perioden 2014-2020. Sekundære mål er å undersøke forskjell i SLVs og legemiddelfirmaets QALY-gevinster, om det er en sammenheng mellom QALY-gevinst og bruk i primær- eller sekundærhelsetjenesten, om enkelte legemiddelgrupper har høyere QALY-gevinst og hvilke variabler som påvirker QALY-gevinst samt systematiske i QALY-gevinst over tid.
Metode: Kvantitative analyser basert på data hentet fra metodevurderingene.
Resultater: SLVs gjennomsnittlige QALY-gevinst i metodevurderingene er på 0,33 og median QALY-gevinst er 0. Det er en signifikant forskjell mellom SLVs og firmaets median QALY-gevinst. Legemiddelets QALY-gevinst avhenger av legemiddelgruppe og bruk i primær eller sekundærhelsetjenesten.
Konklusjon: Forskjell mellom SLVs og firmaets estimerte QALY-gevinst som tyder på enten at firmaet overestimerer eller at SLV underestimerer QALY-gevinsten. Over halvparten av legemidlene gir ikke QALY-gevinst. Legemidler til bruk i sekundærhelsetjenesten har oftere QALY-gevinst enn de for primærhelsetjenesten. De største legemiddelgruppene som gir QALY-gevinst er monoklonalt antistoff og proteinkinasehemmer. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/25250 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2021 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | FAR-3911 | |
dc.subject | QALY | en_US |
dc.subject | Kvantitativ | en_US |
dc.subject | Helsegevinst | en_US |
dc.subject | Statistikk | en_US |
dc.subject | Legemiddel | en_US |
dc.subject | Legemidler | en_US |
dc.subject | Helsenytte | en_US |
dc.subject | CUA | en_US |
dc.subject | CMA | en_US |
dc.title | Hvor nyttige er nye legemiddelbehandlinger egentlig? | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |
dc.type | Master thesis | en |