Plyndring i internasjonal og nasjonal kontekst : årsaker og motvirkende tiltak

Abstract

Allerede på 1400-tallet begynte paver og italiensk adel å samle på gammel kunst. Først på slutten av 1800-tallet fikk man interesse for å beskytte kulturminner mot plyndring, og nasjonale lovverk for dette trådte i kraft i Norge i 1905 og i USA i 1906. Over tid har det skjedd endringer i lovverket etter hvert som problemer og mangler med det eksisterende ble avdekket. Slike lovverk har også gjenomgått endringer som følge av at stater har ratifisert UNESCO-1970 og/eller UNIDROIT-konvensjonen. Disse har hatt stor betydning for vern av kulturminner internasjonalt.

Til tross for mange omfattende tiltak er plyndring i dag utbredt i mange land. Ofte blir gjenstander smuglet til andre land for å bli solgt på antikvitetsmarkedet der. Tollvesenet spiller en viktig rolle i å forhindre at gjenstander føres ulovlig inn eller ut av et land, og politiet har ansvaret med å følge opp slike saker videre. Ansatte i både politiet og tollvesenet i Norge har likevel påpekt at de har mangelfull kompetanse i å gjenkjenne kulturminner og håndtere slike saker. Flere tiltak som kan iverksettes mot plyndring, blir vurdert i denne oppgaven.