Hva kan fire forskjellige kulturminner fortelle om elitens behov for å markere seg i jernaldersamfunnet? : diskusjon og komparasjon.

Abstract

Arkeologisk materiale som har blitt knyttet til en sosial, politisk og kulturell elite, har blant annet vært graver og hus hvor det har blitt lagt ned tid og ressurser. Denne oppgaven diskuterer forskjeller og likheter ved fire kulturminner som er knyttet til en sosial, politisk og militær elite. Kulturminnene er dobbeltgrava i Bø i Steigen, haug 2. i Högom, Raknehaugen i Ullensaker og Borg i Lofoten. Ved å studere skriftlige kilder, kan det trekkes analogier som forteller om samfunnet. En stor haug har blitt satt i sammenheng med ytre fiender og et behov for markere sin egen posisjon. En liten haug trenger derimot ikke å bety at det ikke var konflikter mellom ulike grupperinger. Har det vært mye gravgods i haugen, kan det bety at konfliktene har vært innad i samfunnet og ikke med andre grupper. Å bli gravlagt med våpenutstyr, smykker eller gjenstander som glass, kjeler eller hesteutstyr styrker teoriene om troen på at menneskene fortsatte å leve etter døden, men i en annen sfære parallelt med denne. De samme teoriene kan knyttes til hallen på Borg. Det var tydelig i terrenget og kan ha vist styrke gjennom størrelsen. Men også på innsiden var det flotte gjenstander, disse kan derimot ha vært beregnet på de som allerede hadde inngått en allianse.