Hvordan tilrettelegger familieterapeuter for barnets medvirkning i kliniske saker
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/25532Dato
2022-05-15Type
Master thesisMastergradsoppgave
Forfatter
Bya, JulieSammendrag
Formålet med denne studien var å utlede kunnskap om familieterapeuters tilrettelegging for barnets medvirkning i kliniske samtaler i familievernet.
Familieverntjenesten har de siste årene rettet mer oppmerksom på barn og unges medvirkning i tjenesten. Utvalget i NOU 2019:20 «En styrket familietjeneste» fremmer at barn og unge bør i større grad enn i dag inkluderes i familieverntjenesten (pp. 239-240). Utvalget kom med forslag om at barn og unge bør ha mulighet til å henvende seg til familievernet som selvstendige brukere og i større grad involveres i familiesaker (kliniske saker). Klare styringssignaler og konkrete tiltak for større grad av inkludering av barn i tjenesten anbefalte utvalget (NOU 2019: 20). Det er pr. i dag ikke lovfestet at barn kan møte til individuelle eller familiesamtaler (kliniske saker) i familievernet. Det kan synes om at det er opp til hver enkelt familieterapeut om barn får mulighet til å medvirke og hvordan det tilrettelegges for barnets medvirkning i kliniske saker som angår dem i familievernet.
Studiens problemsstilling er: hvordan tilrettelegger familieterapeuter for barnets medvirkning i kliniske saker i familievernet? For å kunne svare på problemsstillingen er det valgt kvalitativ metode og gjennomført fire semistrukturerte livsverdensintervjuer med et strategisk utvalg av familieterapeuter i familievernet.
Analysemetoden for forskningsprosjektet er på engelsk Interpretativ Phenomenological Analysis (IPA), på norsk fortolkende fenomenologisk analyse. Forskningsdesignet for studien er fenomenologisk, den vitenskapsteoretiske bakgrunnen er fenomenologisk og hermeneutisk og konstruktivisme er epistemologien. Funnene diskuteres i lys av tidligere forskning og studier.
De fire informantenes erfaringer med hvordan de tilrettelegger for barnets medvirkning og funnene resulterte i fire hovedtemaer som er:
• Barneperspektivet
• Strukturelle forhold av betydning for barnets medvirkning
• Alliansen med foreldrene
• Faglige vurdering av betydning for barnets medvirkning
Funnene i denne studien viser at begrepet barneperspektivet er sentralt for informantene når de forteller om hvordan de tilrettelegger for barnets medvirkning. Funn viser at informantene har fokus på barn selv om de ikke har møtt dem og på egen emosjonell og tematisk mestring når de tilrettelegger for medvirkning. Studien viser at informantene erfarer strukturelle forhold som endring i etaten til mer oppmerksomhet rettet mot barn og at informantene må bli bedre til å samtale med barn. Informantenes erfaringer viser at de prøver å danne en allianse med foreldre basert på tillit, informasjon og kommunikasjon som en måte å tilrettelegge for barnets medvirkning, siden foreldrene må samtykke til at barn får medvirke i kliniske samtaler. Funn viser at faglige vurderinger av betydning for barnets medvirkning for informantene handler om at de vurderer at det er deres ansvar å tilrettelegge for at barn får medvirke og på ulike måter. Et dilemma som funn fra studien viser, er at informantene i forkant av det samtaleforberedende arbeidet ikke vet om barnet eller hvor mange av barna fra søskenflokken som møter eller tema. Funn fra studien viser at informantene har erfaringer med å møte dilemmaet med variert bredde av samtaleteknikker og aktiviseringmateriell for å tilrettelegge for barnet medvirkning.
Funnen i denne studien kan bidra som funn knyttet til noen sosiale fenomener relatert til barns medvirkning som det er interessant å forske videre på.
Forlag
UiT The Arctic University of NorwayUiT Norges arktiske universitet
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2022 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: