Hvordan tilrettelegge for utforskende naturfagundervisning som gir læring? En kvantitativ og kvalitativ studie av utforsking i naturfagundervisning og elevers faglige læringsutbytte

Abstract

Utforsking har en sentral plass i Kunnskapsløftet 2020 (LK20), men det er likevel noen utfordringer tilknyttet utforsking i undervisningen. I denne masteroppgaven undersøkte jeg de to følgende forskningsspørsmålene: «Er det noen sammenheng mellom i hvor stor grad elever opplever naturfagundervisningen som utforskende og deres faglige læringsutbytte?» og «Hva kjennetegner utforskende naturfagundervisning som gir elevene i en klasse et godt faglig læringsutbytte?». For å undersøke dette benyttet jeg datamateriale fra studien LISSI (Linking Instruction in Science and Student Impact): et spørreskjema, en naturfagsprøve og videoopptak av undervisning. For å besvare det første forskningsspørsmålet brukte jeg en kvantitativ analyse, mens jeg utførte en kvalitativ analyse for å besvare det andre forskningsspørsmålet.

Den kvantitative analysen ble hovedsakelig utført i statistikkprogrammet IBM SPSS Statistics. Jeg undersøkte sammenhenger på ulike måter mellom rapportert mengde utforsking i undervisningen og elevenes faglige læringsutbytte. Fra den kvantitative analysen valgte jeg en klasse som skilte seg ut, ved å ha rapportert størst mengde utforsking i undervisningen, godt faglig læringsutbytte og særlig god utforskende kompetanse. Jeg gjennomførte videoanalyser av undervisning i denne klassen for å besvare det andre forskningsspørsmålet. Videoanalysen ble gjennomført ved hjelp av en observasjonsmanual, utviklet av LISSI studien.

Resultatene fra analysene viste at det hovedsakelig ikke var noen sammenheng mellom den rapporterte mengden utforsking i undervisningen og elevenes faglige læringsutbytte. Et unntak fra dette var at det ble funnet en signifikant forskjell på den utforskende kompetansen til elever som rapporterte mest utforsking i sin undervisning, og elever som rapporterte middels mengde utforsking i undervisningen. Elevene som rapporterte en middels mengde utforsking i undervisningen hadde signifikant bedre utforskende kompetanse enn elevene som rapporterte mest utforsking i sin undervisning. Ellers var det som nevnt én klasse som skilte seg tydelig fra de andre klassene, og som det ble gjennomført en videoanalyse av. Videoanalysen viste at undervisningen i denne klassen inneholdt flere utforskende elementer, blant annet gode forberedelser og gode konsolideringer. I tillegg fikk elevene i denne klassen trene seg på kildesøking, kildekritikk og argumentasjon i undervisningen.