Sangundervisning som dialogisk praksis

Abstract

Bakgrunnen for denne oppgaven kommer fra en interesse for dialogfilosofi, og en interesse for sangfaget som en dialogisk praksis. Hensikten med oppgaven er å gå i dybden på det dialogiske ved sangundervisningen. Gjennom åpne intervjuer med tre ulike sangpedagoger, gis det et innblikk i ulike erfaringer med og perspektiver på sangundervisning som dialogisk praksis. Det teoretiske rammeverket for oppgaven ligger i sentrale begreper og teorier hentet fra Martin Buber, Michail Bakhtin, Paulo Freire, Gert Biesta og Otto Friedrich Bollnow. Flere av teoretikerne har som et felles premiss at den menneskelige eksistensen er dialogisk i sin natur. Begrepet det dialogiske innebærer derfor både dialogen mellom eleven og pedagogen, eksistensielle møter med musikken og dialogen med samfunnet og verden gjennom musikken. De funnene som er gjort i denne oppgaven peker på den sangfaglige undervisningspraksisen som noe som berører både elevens menneskelige og faglige utvikling, og musikken som et håndverk og en kunstform. Hovedfunnene handler om dialogen som et mellommenneskelig anliggende, hvordan man kan skape rom for (en åpen) dialog, dialogen med sangfaget som tradisjon og kunstform, og hvordan man i et dialogisk lys kan se subjektivering som sangfagets formål. Funnene peker også på det dialogiske som noe som er tett knyttet opp til en pedagogs menneskesyn, pedagogiske grunnsyn og etikk. Oppgaven kan ha relevans for musikkpedagoger, kunstpedagoger og andre som underviser i fag hvor dialog står sentralt.

Nøkkelord: Sangpedagogikk, sangdidaktikk, musikkpedagogikk, dialogfilosofi, mesterlære, kunst, dialogisme, kritisk pedagogikk, subjektivering, polyfoni.