Utvekslingselevens rolle og tilpasning i møte med vertslandet: En sosiologisk analyse av hvordan utvekslingselever tilpasser seg på utveksling og danner sine nye roller, samt de erfaringer som blir med hjem igjen til Norge.

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan en ny rolle oppstår, hvordan en tilpasser seg en ny hverdag, og hvilke erfaringer en sitter igjen med etter et utvekslingsår på videregående skole. Den verden vi lever i har blitt mer internasjonal, noe som har ført til at mobiliteten blant mennesker er enklere. De siste tiårene har det vært en økning i det å ta andre året på videregående i utlandet. Problemstillingen som besvares er: «Hvordan foregikk tilpasningen til et nytt samfunn under et utvekslingsåret på videregående skole?» For å kunne besvare oppgavens problemstilling, er det brukt et kvalitativt forskningsdesign, hvor semistrukturerte intervju er innsamlingsmetoden. Undersøkelsen tar utgangspunkt i ni intervjuer med tidligere utvekslingselever. De deltagende personene kommer fra forskjellige deler av Norge, og var på utveksling i England, Irland, USA og New Zealand. Studiens teoretiske rammeverk består av teorien til Goffman om det daglige rollespillet, Berry sin akkulturasjonsteori med strategiene: integrering, separering, assimilering og marginalisering, og Bourdieu sin teori om kulturell og sosial kapital. Analysen viser at utvekslingsåret allerede begynner hjemme i Norge, hvor utvekslingselever begynner å danne sin nye rolle, gjennom søknadsprosessen. Elevene ga uttrykk for å være bevisste på at rammene for deres roller ble gjort i søknaden, da de fremtidige vertsfamiliene fikk se søknaden/profilen deres. Ved å delta på camp/Welcome days i vertslandet fikk de en innføring i vertslandets kulturelle normer. Der startet tilpasningsprosessen til vertslandet, og prosessen med å inkorporere de kulturelle normene. Den videre tilpasningsprosessen begynte hos vertsfamilien, hvor utvekslingseleven skal inkluderes i hverdagen, samt gå på skole og danne nye sosiale relasjoner. Et viktig funn var at av de ni personene som var med i denne studien, var det fire som foretok et bytte i vertsfamilie. For å inkludere seg selv på skolen ble det brukt strategier som ‘single approach’ og det ‘å ta det første initiativet’. Et av funnene viste at det var vanskelig å danne sosiale relasjoner til de lokale jevnaldrende, og at andre utvekslingselever ble deres ‘hoved’ sosiale nettverk i vertslandet. Det å være med på fritidsaktiviteter ble en strategi for å tilpasse seg, men også en strategi for å få nye sosiale relasjoner. Etter et utvekslingsår hadde elevene blitt mer selvsikre, inkluderende og åpne personer. I tillegg hadde de fått et større samfunnsperspektiv. I analysen kom det frem at når de kom hjem fra utveksling, inkorporerte de kulturelle normer fra vertslandet, og norske kulturelle normer, i en ny rolle som ble dannet.