Forekomst av berettigede og uberettigede støt ved behandling med implanterbare hjertestartere ved Nordlandssykehuset Bodø i perioden 2015-2020. En sammenligning mellom primær- og sekundærprofylaktiske indikasjoner og mellom hjertestartere med og uten hjertesvikt-pacemaker
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/25591Date
2022-05-27Type
Master thesisMastergradsoppgave
Abstract
Bakgrunn og formål: Siden tidlig 2000-tallet har det ved NLSH Bodø vært implantert hjertestartere i form av implantable cardioverter defibrillator (ICD) og cardiac resynchronization therapy-defibrillator (CRT-D), den siste spesielt gunstig i behandling av hjertesviktpasienter. Formålet med denne studien var å systematisk kartlegge karakteristika ved pasienter ved NLSH Bodø som har fått disse hjertestarterne, med spesielt fokus på registrering av hyppigheten av støt sammenholdt med indikasjonen for hjertestarteren.
Material og metode: Dette er en retrospektiv kohortstudie av alle pasienter som fikk implantert hjertestarter (ICD eller CRT-D) ved NLSH Bodø i perioden 2015-2020, både førstegangsimplanterte og de som fikk byttet eller oppgradert i samme periode. Data ble innhentet av forfatterne fra skriftlige operasjonsbøker og elektronisk journalsystem og gjennomgått i Microsoft Excel og Stata17.
Resultater: Totalt 144 pasienter ble inkludert i studien. 77 pasienter fikk førstegangsimplantert hjertestarter i oppfølgingsperioden, mens 67 fikk førstegangsimplantert før oppfølgingsperioden men fikk gjennomført elektivt bytte eller oppgradering i perioden 2015-2020. Gjennomsnittsalder ved førstegangsimplantasjon var 61,9 år ± 11,3 (standardavvik), hvorav 81,4% var menn, og median oppfølgingstid på 47 måneder. De vanligste indikasjonene var iskemisk kardiomyopati og dilatert kardiomyopati. 60% av hjertestarterne ble implantert på primærprofylaktisk grunnlag. I oppfølgingstiden fikk 12% av pasientene berettiget støt, og 3% uberettiget (alle på sekundærprofylaktisk indikasjon), hvor årsaken til uberettiget støt i alle tilfeller var hurtig overledet supraventrikulær takykardi (SVT).
Konklusjon: Alders- og kjønnsfordeling, komorbide lidelser og medikamentbruk blant pasientene samsvarer godt med lignende studier, men det har vært en nedgang i berettigede og uberettigede støt de siste årene, kanskje grunnet mer konservativ programmering av hjertestarter og optimalisert medikamentell behandling.
Publisher
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2022 The Author(s)
The following license file are associated with this item: