Show simple item record

dc.contributor.advisorLappegård, Knut Tore
dc.contributor.authorBråten, Sigurd Flobakk
dc.contributor.authorMoseng, Christoffer Guttorm
dc.date.accessioned2022-06-28T06:01:59Z
dc.date.available2022-06-28T06:01:59Z
dc.date.issued2022-05-27en
dc.description.abstractBakgrunn og formål: Siden tidlig 2000-tallet har det ved NLSH Bodø vært implantert hjertestartere i form av implantable cardioverter defibrillator (ICD) og cardiac resynchronization therapy-defibrillator (CRT-D), den siste spesielt gunstig i behandling av hjertesviktpasienter. Formålet med denne studien var å systematisk kartlegge karakteristika ved pasienter ved NLSH Bodø som har fått disse hjertestarterne, med spesielt fokus på registrering av hyppigheten av støt sammenholdt med indikasjonen for hjertestarteren. Material og metode: Dette er en retrospektiv kohortstudie av alle pasienter som fikk implantert hjertestarter (ICD eller CRT-D) ved NLSH Bodø i perioden 2015-2020, både førstegangsimplanterte og de som fikk byttet eller oppgradert i samme periode. Data ble innhentet av forfatterne fra skriftlige operasjonsbøker og elektronisk journalsystem og gjennomgått i Microsoft Excel og Stata17. Resultater: Totalt 144 pasienter ble inkludert i studien. 77 pasienter fikk førstegangsimplantert hjertestarter i oppfølgingsperioden, mens 67 fikk førstegangsimplantert før oppfølgingsperioden men fikk gjennomført elektivt bytte eller oppgradering i perioden 2015-2020. Gjennomsnittsalder ved førstegangsimplantasjon var 61,9 år ± 11,3 (standardavvik), hvorav 81,4% var menn, og median oppfølgingstid på 47 måneder. De vanligste indikasjonene var iskemisk kardiomyopati og dilatert kardiomyopati. 60% av hjertestarterne ble implantert på primærprofylaktisk grunnlag. I oppfølgingstiden fikk 12% av pasientene berettiget støt, og 3% uberettiget (alle på sekundærprofylaktisk indikasjon), hvor årsaken til uberettiget støt i alle tilfeller var hurtig overledet supraventrikulær takykardi (SVT). Konklusjon: Alders- og kjønnsfordeling, komorbide lidelser og medikamentbruk blant pasientene samsvarer godt med lignende studier, men det har vært en nedgang i berettigede og uberettigede støt de siste årene, kanskje grunnet mer konservativ programmering av hjertestarter og optimalisert medikamentell behandling.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/25591
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2022 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDMED-3950
dc.subjectVDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Kardiologi: 771en_US
dc.subjectVDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Cardiology: 771en_US
dc.titleForekomst av berettigede og uberettigede støt ved behandling med implanterbare hjertestartere ved Nordlandssykehuset Bodø i perioden 2015-2020. En sammenligning mellom primær- og sekundærprofylaktiske indikasjoner og mellom hjertestartere med og uten hjertesvikt-pacemakeren_US
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveno


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)