Egenbehandling i norsk psykomotorisk fysioterapi. Studenters erfaringer med egenbehandling og utvikling av relasjonell kompetanse

Abstract

Hensikten med denne studien er å bidra til kunnskap om hvordan studenter i Norsk psykomotorisk fysioterapi erfarer relasjon i egenbehandling og hvordan egne erfaringer kan bidra til utviklingen av relasjonell kompetanse i egen praksis. Dette er en kvalitativ studie som benytter semi-strukturerte intervjuer. Tre studenter på masternivå i psykomotorisk fysioterapi ble intervjuet og intervjuene ble analysert ved bruk av tverrgående tema-analyse. Resultatene viser til at studentene benytter seg av egenbehandling både som en reell behandlingssituasjon og som en læringsarena. De viser også at det er skiftende roller i egenbehandling som skapes både av studenten og terapeuten gjennom et samspill. Egenbehandling gir studentene mulighet til å erfare flere relasjonelle aspekter fra pasientens perspektiv. De får også erfare hvordan behandling bygger på et asymmetriske forhold og hvor viktig det er å skape et rom som er trygt nok. Deres erfaringer åpner opp for endringer i egen praksis. Det bidrar også til økt forståelse for sårbarheten en pasient kan oppleve i psykomotorisk behandling, hvem de ønsker å være som fysioterapeuter og hvordan de som studenter i psykomotorisk praksis kan bidra til å fremme eller hemme relasjonen til pasienten.

Nøkkelord: psykomotorisk fysioterapi, studenters erfaring, terapeutisk utvikling, relasjonell kompetanse, egenbehandling.