Barn som vitner i straffesaker

Abstract

Temaet for avhandlingen er barn som vitner i straffesaker, og problemstillingen knytter seg til om siktedes rettssikkerhet blir godt nok ivaretatt ved tilrettelagte avhør av barn. Oppgaven befinner seg på straffeprosessens område, og vil ta sikte på de regler som knytter seg til tilrettelagte avhør av barn, særlig strpl. §§ 239 til 239 f. Et «tilrettelagt avhør» er et avhør som foregår under etterforskningsstadiet hos politiet, og har på lik linje med vanlige avhør og annen etterforskning – som utgangspunkt å finne frem til de nødvendige opplysninger for saksoppklaringen, som er kjernen i prinsippet om den materielle sannhet. Oppgaven vil foreta en grundig presentasjon av om det tilrettelagte avhøret går på bekostning av siktedes rettssikkerhet, ettersom det kan tenkes at flere motstridende interesser kommer i konflikt med hverandre. Spenningsforholdet mellom barn og siktede vil innebære flere ulike problemstillinger, særlig retten til kontradiksjon, krysseksaminasjon og andre rettigheter etter retten til en rettferdig rettergang, jf. Grl. § 95 og EMK art. 6. Avhandlingen vil derfor prøve å besvare om lovgiver og andre rettsanvendere klarer å opprettholde en balanse ved anvendelsen av reglene, på en måte som tilfredsstiller alle partes rettssikkerhet på en hensiktsmessig måte.