Man skal være dannet skjønt det er forbannet - Dannelsessyn i religionsundervisningen i lys av Charles Taylor

Abstract

I denne oppgaven skal jeg ta for meg endringene rundt forståelsen av dannelse i religionsfaget i norsk skole, og belyse dette med utgangspunkt i tankene til den kanadiske filosofen Charles Taylor. Jeg vil særlig se nærmere på utviklingen av religionsfaget i norsk skole fra 1990 til i dag og stille meg spørsmål om hvilke endringer i forståelsen av dannelse man kan spore i relevante offentlige dokumenter og læreplaner.

Jeg forsøker å kaste lys på den aktuelle debatten om legitimeringen av religionsfaget i en moderne tid. I denne debatten, som pågår i forbindelse med utarbeidingen av en ny læreplan for faget i henhold til endringene i Fagfornyelsen, hevder jeg at dannelse har vært en underliggende dimensjon. Min hypotese er at man i undervisningen av religionsfaget har beveget seg vekk fra en mimetisk til en poetisk forståelse av selvet. Formulert på en noe hverdagslig måte har man beveget seg bort fra en mer tradisjonsbundet forståelse av selvet til en liberalistisk forståelse. Dette gir opphav til nye vilkår for religionsundervisningen som kan gi religionslæreren både nye muligheter og nye utfordringer.

Søkeord: dannelsessyn, Charles Taylor, religionsundervisning, filosofi