Show simple item record

dc.contributor.advisorKarlsen, Silje Solheim
dc.contributor.advisorSætermo, Monica
dc.contributor.authorOpgård, Bjørn Erik
dc.date.accessioned2022-08-10T09:47:33Z
dc.date.available2022-08-10T09:47:33Z
dc.date.issued2022-05-16en
dc.description.abstractFormålet med denne studien var å finne en måte man som norsklærer kan gi elevene en skriveopplæring de opplever som meningsfull. Dette for at læreplanen etter de siste endringene i 2020 nå krever at elevene får oppleve det. For å nå målet ble følgende problemstilling brukt: Hvordan kan vi gjøre skriveopplæringen i norskfaget meningsfull for elevene på ungdomstrinnet? En av forskjellene på denne og en svensk studie fra 2021 som forsket på elevenes fortellinger om meningsfull skriving, er at i denne studien ble søkelyset satt på ungdomsskolen – ikke mellomtrinnet. I denne studien ble følgende forskningsspørsmål anvendt: «Hva opplever elevene som meningsfull skriveopplæring?» og «Hvilke skrivedidaktiske implikasjoner har elevenes perspektiv på en optimal meningsfull skriveopplæring?». For å finne svar på hva elevene finner meningsfullt, ble det gjennomført individuelle intervju på et utvalg av seks elever som går siste året på grunnskolen. Utvalget ble i hovedsak valgt ut av deres norsklærer basert på forskjellig(e) kjønn, interesseområder og skriveferdigheter. Det ble deretter foretatt en deskriptiv fenomenologisk analyse av transkripsjonene fra intervjuene. Fra analysen ble det avdekket at elevene knytter meningsfullhet til forskjellige ting. Noen knyttet det for eksempel til mestring og andre til tema de oppfattet som viktige. Funnene i studien viste òg i motsetning til den svenske studien, at det for disse informantene ikke var så vesentlig at de delte tekstene sine med medelever for at skriveoppgaven skulle være meningsfull. Med utgangspunkt i disse funnene ble deretter implikasjoner for en bedre skriveopplæring drøftet i sammenheng med relevant teori. Dette dreier seg i hovedsak om å strukturere skriveopplæringen slik at den ivaretar elevenes psykologiske behov for selvbestemmelse, kompetanseheving og tilhørighet. Det ble deretter demonstrert hvordan dette kan gjøres i et eksempel på et skrivedidaktisk opplegg jeg ville anvendt for å gi disse elevene en meningsfull skriveopplæring. Videre peker studien på at man bør forske på forutsetningene fot at elever som strever med skriving finner skriveopplæringen meningsfull; og når er det meningsfullt å samarbeide om skrivingen og å dele tekster man har skrevet.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/26060
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2022 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDLER-3901
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280en_US
dc.subjectMeningsfull skriveopplæringen_US
dc.subjectmotivasjonen_US
dc.subjectmestringen_US
dc.subjectselvbestemmelseen_US
dc.subjecttryggheten_US
dc.titleMeningsfull skriveopplæring i norskfaget. En kvalitativ studie om elever på ungdomstrinnet sitt perspektiv på meningsfull skriveopplæring og hvordan man kan gjøre skriveopplæringen meningsfull for elever på ungdomstrinnet.en_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)