Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorRoksvold, Jan Nyquist
dc.contributor.advisorKristiansen, Gunnar
dc.contributor.authorJosefsen, Anja Kaldager
dc.contributor.authorDanielsen, Hannah Maria
dc.date.accessioned2022-08-11T05:53:13Z
dc.date.available2022-08-11T05:53:13Z
dc.date.issued2022-05-16en
dc.description.abstractGjennom dette masterprosjektet har vi undersøkt hvordan en lærer kan lede en produktiv matematisk helklassesamtale i etterkant av problemløsning. Vi undersøkte dette fra to vinkler: Hva som kunne hindre og hva som kunne fremme produktive samtaler. Teorien i oppgaven tar utgangspunkt i et konstruktivistisk læringssyn, og dreier seg om kommunikasjon i matematikk og problembasert undervisning. I tillegg beskrives det hvordan lærere bevisst og ubevisst kan påvirke matematikksamtalene i klasserommet. Vi har brukt aksjonsforskning som metode, der vi har samarbeidet med en lærer over tid. Læreren ble inkludert i forskningsprosessen og hans stemme er løftet fram i forbindelse med resultatene og diskusjonen vår. Vi har brukt videoopptak, lydopptak, observasjon og logg som metoder for å samle inn data. Vi gjorde fortløpende underveisanalyser som en del av aksjonsforskningssyklusen, og i etterkant av datainnsamlingen gjorde vi en tematisk analyse. Våre funn er at elevene var usikre og svarte ufullstendig når de skulle forklare sine tanker i etterkant av problemløsning. Dette så ut til å påvirke læreren med tanke på hvordan han ledet den matematiske helklassesamtalen. Når læreren fikk lite respons førte dette til at han stilte lukkede spørsmål som ledet elevene mot én bestemt løsning, og samtalen kunne bære preg av at elevene gjettet hva lærer ville at de skulle si. Det så også ut som at lærer av og til kom med forklaringer som lå utenfor elevenes nærmeste utviklingssone i stedet for å la elevene oppdage matematikken på egenhånd. Vi så at økt ventetid ga større elevdeltakelse og færre lukkede spørsmål, og at elevene klarte å bygge videre på hverandres innspill når de ble bedt om å gjenta det en annen elev hadde sagt. Et annet funn, er at spørsmål som elevene kan svare ja eller nei på tilfører samtalen lite hvis de ikke må utdype noe mer enn det. Sammen med lærer prøvde vi til slutt å forutse elevsvar for å være bedre forberedt på å lede en matematisk samtale. Slik vi gjennomførte dette, hadde det begrenset nytteverdi relativt til hvor lang tid det tok.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/26103
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2022 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDLER-3903
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Education: 280::Subject didactics: 283en_US
dc.title"Men jeg må jo lære dem noe" Om å ha tillit til at elever kan konstruere kunnskap på egenhånden_US
dc.typeMastergradsoppgaveno
dc.typeMaster thesisen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)