dc.contributor.advisor | Figenschou, Gøril | |
dc.contributor.author | Bakken, Torunn Antila | |
dc.date.accessioned | 2022-08-11T05:57:24Z | |
dc.date.available | 2022-08-11T05:57:24Z | |
dc.date.issued | 2022-05-02 | en |
dc.description.abstract | I denne studien har jeg undersøkt hva pedagoger gjør i barnehagen for å skape gode relasjoner til barn med problematferd. Forskningsspørsmålene mine har snevret oppgaven inn til pedagogers forståelse av barn med problematferd, hva pedagoger gjør for å skape gode relasjoner og hvilke prioriteringer og tilrettelegginger de gjør for å skape et godt psykososialt læringsmiljø. Teorien som danner grunnlaget for studien baserer seg på Lev Vygotskys sosiokulturelle læringsteori og sosialkonstruksjonisme. Sosiokulturell læringsteori går ut på at menneskelige aktiviteter foregår i kulturelle omgivelser, og at de ikke kan forståes isolert fra disse omgivelsene. Sosialkonstruksjonisme handler at mening og forståelse skapes gjennom språk og dialoger, i sosiale interaksjoner mellom mennesker. Sosialkonstruksjonismen tar sikte på å utvide eller å viske ut grenser som skiller mennesker og gjennom en relasjonell praksis inkludere alle. Videre i oppgaven beskrives egenskaper hos ansatte og kvaliteter i læringsmiljøet som fremmer gode relasjoner til barn med problematferd. Ansattes relasjonskompetanse er avgjørende for å skape gode relasjoner til barn med problematferd, der det særlig trekkes frem å svare på barnets emosjonelle og sosiale signaler og respondere relevant, anerkjenne og vise emosjonell varme, tilby barnet hjelp, være en modell for god oppførsel og skape nødvendig struktur og sette grenser ut fra barnets behov. Ved å ta i bruk temaer som flytsone, spenningsbehov og utfordringsperspektiv basert på barnas individuelle forutsetninger kan man skape et positivt og livsbejaende læringsmiljø i barnehagen. Studien er en kvalitativ studie som innhenter sin empiri ved hjelp av intervjuer. Oppgaven og analysen har en hermeneutisk tilnærming. Funn i undersøkelsene viser at pedagoger har en systemisk tilnærming til barns problematferd og ved å kartlegge og observere barnet i miljøet finner de faktorer som skaper og opprettholder problematferd. Gjennom tilpasninger i læringsmiljøet og sin personlige væremåte og tilnærming tilrettelegger pedagoger for barn med problematferd. Pedagogene vektlegger å være varme og sensitive, og skape et miljø som har en god balanse mellom utfordringer og mestring. Pedagogene i undersøkelsen beskriver at tilrettelegging for barn med problematferd er krevende og forstyrres av mangel på tid og personal, slik at ikke tiltak opprettholdes tilstrekkelig lenge. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/26111 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2022 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | PED-3901 | |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280 | en_US |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Education: 280 | en_US |
dc.title | Hvordan arbeider pedagoger i barnehagen for å skape gode relasjoner til barn med problematferd? | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |
dc.type | Master thesis | en |