tXt-aksjonens lærerveiledninger 2014-2021: Litteratursyn og bruk

Abstract

Målsetningen med denne studien er å undersøke hvilket litteratursyn som kommer til syne i tXt-aksjonens lærerveiledninger, og hvordan ulike lærere bruker disse. Flere undersøkelser antyder at elevene i dag leser mindre enn før, noe som har gitt begrepet leselyst en ny form for relevans. Foreningen !les utarbeidet tXt-aksjonen i 1998, med det formål om å fremme leselyst hos elever i ungdomsskolen. Studiens problemstilling er:

Hvilke litteratursyn fremmes i tXt-aksjonens lærerveiledninger, og hvordan bruker et utvalg lærere disse?

Prosjektet baserer seg på en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder for innsamling av empiri. Kombinasjonen av et kvantitativt spørreskjema og kvalitative intervjuer gir innblikk i ulike læreres bruk av tXt-aksjonen. I tillegg har jeg brukt en kvalitativ teoridrevet dokumentanalyse for å analysere aksjonens lærerveiledninger fra 2014, 2017 og 2021. Funnene viser at informantene i stor grad bruker både tXt-aksjonens antologi og lærerveiledninger som inspirasjon til egen undervisning, og ikke som et selvstendig opplegg. Det kan altså tenkes at elevene går glipp av et viktig aspekt ved aksjonen – eller også at det er en diskrepans mellom disse ressursene og aksjonens øvrige målsetninger. Analysen av lærerveiledningene viser også at det kan se ut til at aksjonen har bevegd seg fra en individuell tilnærming til tekst mot en mer kollektiv orientering. Dette viser seg blant annet ved at andelen av individuelle oppgaver i lærerveiledningene har gått ned fra 44 % i 2014 til 26 % i 2021.

Selv om funnene angående læreres bruk av tXt-aksjonen ikke er generaliserbare, vil de kunne gi innblikk i noen, kanskje typiske, former for bruk av aksjonen. Aksjonens lærerveiledninger består blant annet av flere oppgavetyper som blant litteraturdidaktikere trekkes frem som effektive metoder når det gjelder etablering av leselyst, og det er derfor tankevekkende at flere lærere rapporterer at disse ikke brukes.