Bevaring av marine områder i Norge: En studie av hvordan det norske rammeverket for bevaring av marine områder gjennomføres i praksis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/26430Dato
2022-06-02Type
Master thesisMastergradsoppgave
Forfatter
Jonassen, Runa Ösp GudmundsdottirSammendrag
«Bevaring av marine områder» er i utgangspunktet et samlebegrep for tiltakene «vern av marine områder» og «andre effektive arealbaserte bevaringstiltak». Norges arbeid med bevaring av marine områder er preget av et internasjonalt rammeverk med havrettskonvensjonen som overordnet rammeverk for marin forvaltning i Norge. Konvensjonen om biologisk mangfold, den internasjonale naturvernunionen (IUCN) og OSPAR er også sentral som internasjonale retningslinjer for Norges arbeid med bevaring av marine områder. Regjerningen publiserte Meld. St. 29 (2020-2021) som er en nasjonal plan for bevaring av viktige områder for marin natur. Den nasjonale planen beskriver andre effektive arealbaserte bevaringstiltak, og redegjør for hvordan arealbaserte tiltak gjennomføres i Norge gjennom sektorlovgivning. Det er nylig etablert kriterier og retningslinjer for å identifisere tiltak som «andre effektive arealbaserte bevaringstiltak», og arbeidet med å identifisere slike tiltak i Norge er pågående. Den nasjonale planen innebærer en nasjonal marin verneplan. Marine verneområder etableres i Norge med hjemmel i naturmangfoldloven (2009, § 39). Det ble i 2004 anbefalt 36 marine kandidatområder for vern. Arbeidet med å verne marine områder i Norge bygger videre på arbeidet utført i 2004. Det er i dag (2022) etablert 15 (og et område som del av nasjonalpark) av de 36 marine kandidatområdene. Regjeringen sikter på at innen 2024 skal det være oppstartet verneplanprosess for alle de resterende marine verneområdene. I denne oppgaven ble verneplanprosessen undersøkt slik den er beskrevet i Meld. St. 29 (2020-2021). Videre blir prosessen for to marine verneområder undersøkt: Rystraumen (etablert verneområde) og Andfjorden (pågående verneprosess). Verneplanprosessen beskrevet i Meld. St. 29 (2020-2021) samsvarer i de store linjene med verneplanprosessen for de marine verneområdene Rystraumen og Andfjorden. Andfjorden er et stort område, og verneplanprosessen er noe mer omfattende enn det som beskrives i stortingsmeldingen som oppfattes som en forenkling av verneplanprosessen. I både Rystraumen og Andfjorden har det vært omfattende involvering av interessenter fra start og gjennomgående i prosessen. I Rystraumen marine verneområde (og sannsynligvis i Andfjorden marine verneområde) vil blant annet fiskerivirksomhet og etablerte akvakulturanlegg få fortsette aktiviteten som før. Vernet vil ikke sette begrensninger på fiskeriene i fremtiden. Det er i utgangspunktet ikke tillatt å etablere nye akvakulturanlegg, men det er åpnet for at det kan søkes om dispensasjon for etablering av akvakultur i området. Begge verneprosessene er tilsynelatende preget av føringer fra tidligere arbeid om at vern av marine områder skal være liberalt. Den norske prosessen for vern av marine områder gir et helhetsinntrykk av et ønske om å verne det spesifikke og unike, med minst mulig konsekvens for de berørte. Man kan stille spørsmål ved hvor stor effekt den «norske måten» å verne marine områder på har.
Forlag
UiT The Arctic University of NorwayUiT Norges arktiske universitet
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2022 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: