Anvendelse av teori om vertikale restriksjoner for å kartlegge alternative forklaringer på Apples disitribusjonsstrategi av iPhone og dens effekter på mobilmarkedet

Abstract

Bakgrunnen for oppgaven er hvordan Apple introduserte sin smarttelefon iPhone i mobilmarkedet ved å tegne såkalte eneforhandleravtaler med kun en mobiloperatør i hvert land. Eneforhandleravtaler har vært, og er fortsatt, en uvanlig måte for samarbeid mellom mobilprodusenter og operatører. Begrunnelsen fra Apple var at de ønsket å sikre kvalitet i forhandlerleddet. Hovedformålet med oppgaven er å drøfte hvorvidt teorien om vertikale restriksjoner kan bidra med alternative forklaringer på Apples distribusjonsstrategi av iPhone, og strategiens effekter på mobilmarkedet og sluttbrukerne. Analysen viser hvordan Apple, ved hjelp av vertikale restriksjoner, sikret seg en del av trafikkinntektene som iPhonebrukerne genererte i mobilnettet. Strategien møtte imidlertid på komplikasjoner på grunn av opplåsing av håndsettet, noe som kan ha vært en medvirkende årsak til at Apple etter hvert gikk bort fra eksklusivitet. Konkurransen mellom operatørene påvirkes av avtaleform mobilprodusentene bruker. En effekt på mobilmarkedet av Apples strategi var at konkurransen ble flyttet fra å konkurrere i markedet, til å konkurrere om retten til markedet. Opplåsingen av håndsettet førte til at andre operatører likevel fikk tilgang til det markedet de var utestengt fra, og at NetCom ble presset på pris i det markedet de egentlig hadde monopol i. Avtaleform kan videre påvirke velferden til forbrukerne. Bruken av vertikale restriksjoner reduserte deres valgfrihet, og stengte forbrukere med lav betalingsvilje ute av markedet. En prinsipiell analyse har som formål å avdekke mulige mekanismer, men kan ikke gi entydige konklusjoner angående effektene. Samlet sett er det nærliggende å tro at eneforhandleravtalene hadde negativ effekt på velferden til forbrukerne.