Lipidinnhold hos Calanus spp. i havområdene rundt Svalbard og i Polhavet i juli og august. Kan Video Plankton Recorder gi nyttig informasjon om lipidinnhold i sammenheng med fysiske parametere?

Abstract

Calanus finmarchicus, C. glacialis og C. hyperboreus spiller en nøkkelrolle som beitere i det arktiske økosystemet og utgjør en stor andel av dyreplankton-biomassen i området. For å overleve den næringsfattige vinteren akkumulerer kopepodene større mengder lipider i den korte produksjonsperioden og gjennomfører sesongbasert vertikal migrering hvor de går i dvale. Lipidinnhold er nært knyttet til kopepodenes totale energilager, som er avgjørende for deres adferd og livshistorie-strategi. Arktiske områder er svært utsatt for klimaendringer og endringene kan påvirke blant annet artenes distribusjon og næringstilgang. Derfor er det avgjørende å overvåke lipidinnholdet i arktisk Calanus-kopepoder, samt øke kunnskapen om kopepodenes valg av vannmasser. Formålet med denne undersøkelsen var å studere om Video Plankton Recorder (VPR) kan anvendes som metode til innsamling av data for kartlegging og sammenligning av lipidinnhold i C. finmarchicus, C. glacialis og C. hyperboreus, samt undersøke kopepodenes lipidinnhold i sammenheng med fysiske parametere. Å bruke VPR til dette formålet er nytt, og dermed ble også en tradisjonell metode til kartlegging og sammenligning av lipidinnhold i kopepoder innsamlet med dyreplankton-håv (WP-2) gjennomført. VPR og WP-2 data ble innsamlet på sommeren og sensommeren i 2019 og 2020. Kopepoder innsamlet med WP-2 håv ble genetisk artsbestemt og lipidinnholdet til stadiene CIV, CV og adulte hunner ble beregnet. Resultatene fra WP-2 prøvene viste at det var generelt stor variasjon i prosomlengde, lipidinnhold og relativ kondisjonsfaktor. Overvintringsstadiene hadde akkumulert lipider som forberedelse til dvale, men lipidinnholdet var generelt lavt for C. glacialis og C. hyperboreus. Det indikerte at C. finmarchicus i mange tilfeller hadde oppnådd overvintringsdyktig lipidinnhold, mens de andre artene fortsatt var i en aktiv beitefase. Kopepoder fotografert av VPR kunne ikke arts- eller stadiebestemmes, dermed ble samlet lipidinnhold i Calanus undersøkt. Ved å knytte CTD-data til VPR-profiler ble nyttig informasjon om Calanus og lipidinnhold i sammenheng med de fysiske parameterne dybde, temperatur, salinitet og Chl a- fluorescens undersøkt. Undersøkelsen identifiserte ulike trender: På flere prøvetakings-stasjoner befant kopepodene seg øverst i vannsøylen eller dypere enn 250 m. Dette indikerte at noen kopepoder beitet i det øverste vannlaget mens andre hadde døgn- eller sesongbasert migrert dypere. Dette ble underbygget da forholdet mellom lipidinnhold og dybde indikerte økt lipidinnhold dypere i vannsøylen. Økt lipidinnhold ved lavere temperatur, lavere konsentrasjoner av Chl a fluorescens og økt salinitet ble også observert. Å kunne anvende VPR alene som verktøy til innsamling av data til kartlegging av lipidinnhold samt undersøke sammenhengen mellom lipidinnhold og fysiske parametere vil være svært effektivt. For at metoden skal fungere tilstrekkelig må kvaliteten på fotograferte kopepoder være så høy at kopepodene kan stadiebestemmes. Da kan lengdeintervaller anvendes til å separere artene. Metoden må derfor videreutvikles for å kunne gi informasjon på artsnivå.