Spiller verdier noen rolle for ansatte i Harstad kommune?
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/26644Dato
2022-05-22Type
Master thesisMastergradsoppgave
Sammendrag
I 2011 startet Harstad kommune arbeidet med et lederutviklingsprogram basert på verdsettende lederskap. Det ble også etablert en verdiplattform, ÅPEN og REAL, som skulle være med på påvirke ansattes holdninger, adferd og ambisjoner. Videre ble Lean i 2013-2014 i forlengelsen av dette arbeidet etablert som en metodikk for å fjerne «plunder og heft». Samarbeid, deling og utvikling av ny kunnskap var sentrale adferdsbegrep i verdiplattformen som ble lansert for å yte best mulige tjenester til byens befolkning. «Læringslean» ble etablert som et eget begrep der det å være en «lærende» kommune skulle kombineres med «bottom-up» metodikken Lean representerte. Det ble over flere år lagt ned betydelige menneskelige og økonomiske ressurser for å utvikle en ny organisasjonskultur i Harstad kommune.
Formålet med studiet har vært, gjennom kvalitative dybdeintervju av ledere og medarbeidere i Harstad kommune, å få et innblikk i om det historiske arbeidet som ble gjort er mulig å finne spor av, i form av en ny organisasjonskultur med utgangspunkt i den ønskede adferd verdiplattformen la til grunn. Forskningsdesignet vi har brukt er induktivt og eksplorerende og passer denne form for case.
Det empiriske materialet som presenteres i oppgaven er drøftet hovedsakelig med teori om verdibasert ledelse hentet fra Rudi Kirkhaug og Tor Busch. Sekundært har vi fylt på med teorier innenfor ledelse som også er med å kaste viktig lys over vår oppgave.
Funnene våre viste at det var store forskjeller på samarbeid og deling internt og mellom, enheter i Harstad kommune. Det samme fant vi om refleksjon og evaluering. Innenfor forbedringsarbeid, noe «Læringslean» og «kontinuerlig forbedring» var en viktig del av, var det ingen som opplevde at disse to begrepene var levende i Harstad kommune i dag. Flere gav uttrykk for at satsningen ikke hadde gått som planlagt.
Hva angår ledelse er det i liten grad å spore at man går foran som gode eksempler. «Liv og lære» henger ikke godt nok sammen og mange ledere og medarbeidere er misfornøyd med dette. Å bli tatt med på råd opplever mange medarbeidere, men som leder er det flere som opplever å ikke bli lyttet til. At man i Harstad kommune har mer fokus på å si ja til alle, og at individets beste ofte kommer foran fellesskapets, har blant annet ført til at nødvendige endringer blant ledere ikke har skjedd. Som leder opplever flere at de ikke har den ryggdekningen de trenger, og dette fører til beslutningsvegring og usikkerhet.
Våre funn gjenspeiler ikke adferden verdiplattformen hadde til hensikt å oppnå, og vi kan heller ikke finne tydelige spor av at det er utviklet en ny organisasjonskultur i Harstad kommune.
Verdiplattformen ÅPEN og REAL kan i mange sammenhenger vært et praktisk verktøy for mange funksjoner i Harstad kommune, men som Kirkhaug (2018) sier, så må ledere som skal bruke verdier, også være verdibevisste og verdilojale – de må leve opp til de verdiene de forfekter.
Forlag
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2022 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: