Dynamikken i en språkendringsprosess: Bortfall av hunkjønnsformer i norsk

Abstract

Det finnes betydelig regional og sosiolingvistisk variasjon i genusssystemet inorsk, hovedsakelig når det gjelder hunkjønnskategorien. Mange morsmåls-talere av norsk har et robust tregenussystem (hankjønn, hunkjønn og intetkjønn),mens andre har et system med kun to genus (felleskjønn og intetkjønn), der alleeller de fleste hunkjønnsformene er erstattet av hankjønnsformer. Uavhengig avdialekt er alle morsmålstalere eksponert for både to- og tregenussystemet gjen-nom forskjellige medier, noe som betyr at det er stor variasjon også i skriftligog talt input. I denne artikkelen setter vi opp en hypotese om at input og outputgjensidig påvirker hverandre; mer spesifikt at variasjonen i input har en effektpå morsmålstaleres output og over tid bidrar til språkendringer. Vi sammenlignerfrekvensdata for hunkjønnsformer i to korpus (skrift og tale) med resultater fraen genusklassifiseringsstudie som også målte reaksjonstider. Vi finner en tydeligkorrelasjon mellom klassifiseringsmønstrene og frekvensdata fra det skriftligekorpuset: Hunkjønnssubstantiver som ofte opptrer med hankjønnsformer ikorpuset, hovedsakelig bestemthetssuffikset -en, blir oftere klassifisert som han-kjønnsord og har lengre reaksjonstider.