Abstract
Avhandlingen redegjør for innholdet i forbudet mot gjentatt straffeforfølgning slik dette følger av Schengen-avtalen (CISA) artikkel 54. Forbudet er inntatt i norsk lov etter straffeloven § 8 første ledd bokstav c, og begrenser norske myndigheter å straffeforfølge forhold som allerede har vært straffeforfulgt i et annet Schengen-land. Avhandlingen går gjennom de sentrale vilkårene for at CISA artikkel 54 skal få anvendelse. Det blir blant annet sett på hvilke avgjørelser som gir sperrevirkning mot ny straffeforfølgning, når man står overfor en ny straffeforfølgning og hva som er å regne som samme forhold. Gjennomgangen peker i tillegg på visse likheter og forskjeller fra forbudet mot gjentatt straffeforfølgning som er inntatt i EMK TP 7 artikkel 4.