Kveenikirjallisuus pohjoisnorjalaisessa kirjallisuusinstituutiossa

Abstract

Oppgaven tar utgangspunkt i den litteratursosiologiske problemstillingen: hvilken plass har kvensk litteratur i den norske litteraturinstitusjonen. Herunder har jeg belyst hvordan kvensk identitet kommer frem i litteraturen, som kvenene har skrevet. Jeg har skrevet forholdsvis mye om kvenenes bakgrunn og kultur, fordi det i stor grad bestemmer hvilken status kvensk litteratur har i dag. Den kvenske kulturen har alltid vært marginal både geografisk, kulturelt og politisk. Det drøftes hvordan fornorskningspolitikk kan ha virket på kvensk kultur. Det kvenske språket har først og fremst vært et talespråk. Finsk/kvensk språk ble for eksempel brukt i læstadianersamlinger. Skriftlig fremføring har for det meste skjedd på norsk. Kvenske forfattere har også skrevet skjønnlitteratur på norsk. Forfatterne kommer fra bygdesamfunn, og deres litterære verker handler om jordbruk og fiske i tillegg til kveninnvandring. De er typiske representanter for den historiske realisme. I oppgaven har jeg beskrevet mottakelsen av Idar Kristiansens Kornet og fiskene og jeg har sett på hvordan kritikken kan sammenlignes med resepsjon av minoritetslitteratur generelt. Selv om Norge har hatt gode støtteordninger til regional og samisk litteratur, har ikke kvenske forfattere hatt noe spesielle støtteordning til å utgi kvensk litteratur. Kvensk litteratur konkurrerer med annen nordnorsk litteratur om økonomisk støtte og oppmerksomhet.