Abstract
Avhandlingen omhandler den rett partene har til å kreve husleien tilpasset «gjengs leie», jf. husll. § 4-3. Dette utgjør en av husleielovens to adganger til å justere husleien i et løpende leieforhold. Begrepet «gjengs leie» er nytt i husleieloven, og avviker fra innholdet i «markedsleien». Hovedfokuset har vært å foreta en gjennomgang av husleieloven § 4-3 de lege lata, men det er også sett på den historiske utviklingen av bestemmelsen. Avhandlingen setter videre fokus på en del praktiske sider rundt bestemmelsen, for eksempel hvordan forskjellige interesser kan ta høyde for bestemmelsen i ulike situasjoner og om en avtale om indeksregulering av husleien bør oppfattes som frafall av retten til å kreve husleien tilpasset «gjengs leie».