Lokalbehandling av utbrudd ved Hidrosadenitt

Abstract

<p>Bakgrunn: Hidrosadenitt (HS) er en kronisk inflammatorisk hudsykdom som kjennetegnes av et svingende forløp med hyppige residiv av smertefulle lesjoner. Tilstanden er en klinisk utfordring, spesielt da informasjon om best tilgjengelig behandling av disse utbruddene er vanskelig tilgjengelig for klinikere. Formålet med oppgaven er å undersøke dokumentasjonen bak disse behandlingsformene, også med tanke på å få videreformidlet denne. <p>Materiale og metode: Oppgaven er et litteraturstudium på formen «critical review». Det ble utført et litteratursøk i PubMed på de mest brukte behandlingsmetodene for akutte lesjoner, basert på internasjonale veiledere for HS (1-4). Seks forskjellige behandlingsformer ble undersøkt. Inkluderte artikler ble vurdert ut fra sjekklister for litteraturgjennomgang. Parallelt med arbeidet ble det skrevet en klinisk oversiktsartikkel om akuttbehandling av HS-lesjoner, med mål om å nå ut til allmennpraktiserende og kirurger ved lokalsykehus. <p>Resultater: 16 studier om fem behandlingsformer ble inkludert. Intralesjonal steroidinjeksjon har vist seg å redusere størrelse på lesjoner og smerte gjennom flere casestudier, men man så ikke den samme effekten i et randomisert forsøk. Mellom studiene er det stor differanse i dosering, og resultatene er derfor ikke sammenlignbare. «Deroofing» av lesjoner er en kirurgisk teknikk som anbefales fremfor tradisjonell insisjon og drenasje på grunn av mye bedre langtidsresultater. Residivraten for «deroofing» er i inkluderte studier estimert mellom 4-29,2%, mens den for insisjon og drenasje var 83-100%. Topikalt klindamycin er den eneste veldokumenterte ikke-kirurgiske lokalbehandlingen for HS, med signifikant effekt på antall lesjoner og pasient-rapporterte symptomer vurdert i forhold til placebo. Resorcinolsprit brukes i enkelte land, men effekten er ikke vist gjennom annet enn caserapporter. <p>Konklusjon: Topikalt klindamycin, «deroofing» og til dels også intralesjonale steroider ser ut til å være trygge og effektive behandlinger som bør foretrekkes fremfor alternativene. Gjennomgangen avdekker et behov for ytterligere studier med kontrollgrupper for å best kunne avdekke hvilke intervensjoner som egner seg best.