Abstract
Dagens praksis tilsier at man i hovedsak skal vurdere risiko
for preeklampsi (svangerskapsforgiftning) hos gravide ved
hjelp av medisinsk og obstetrisk sykehistorie. Denne metodevurderingen sammenligner prediktiv nøyaktighet av nåværende praksis med screening i svangerskapsuke 11-14
med en algoritme basert på mors kjennetegn, blodtrykk, ultralyd-undersøkelse som inkluderer blodgjennomstrømning
i arterier til livmor og måling av en biomarkør (PlGF) i mors
blod. Vi vurderer også om forebyggende behandling med lavdose acetylsalisylsyre (ASA) har effekt på forekomst av preeklampsi med forløsning før uke 34, før uke 37 (preterm preeklampsi) og uavhengig av når i svangerskapet forløsningen
skjer hos kvinner med høy risiko for preeklampsi.
Vi har vurdert helseøkonomiske konsekvenser av innføring
av screening med den foreslåtte algoritmen og påfølgende forebygging med ASA sammenlignet med antatt klinisk praksis i Norge i dag.
Vi fant at screening med algoritme tidlig i svangerskapet:
trolig bedrer prediksjon av risiko for preeklampsi med
forløsning før uke 37 i svangerskapet
muligens bedrer prediksjon av risiko for preeklampsi
med forløsning før uke 34 i svangerskapet
har usikker effekt på prediksjon av risiko for preeklampsi
uavhengig av tidspunkt for forløsning. Dette er fordi det
ikke er vist at screening for preeklampsi med algoritmen
er effektiv for å predikere preeklampsi med forløsning
fra uke 37.
Vi inkluderte én studie om forebyggende effekt av ASA hos
kvinner som var identifisert med høy risiko for preeklampsi.
Vi fant at forebygging med ASA trolig reduserer forekomsten
av preeklampsi før 34 uker og før 37 uker av svangerskapset.
Våre vurderinger av helseøkonomi og organisering viste at
det foreslåtte screeningprogrammet og forebygging med
ASA kan være kostnadsbesparende sammenlignet med dagens praksis fordi det fører til færre forløsninger med
preeklampsi før uke 37
innføring av det foreslåtte screeningprogrammet vil
sannsynligvis medføre organisatoriske konsekvenser
som bør utredes nærmere av berørte fagmiljøer