Flyt i et programvareutviklingsteam: Et casestudie med fokus på muligheter for tilrettelegging.

Abstract

Målet for oppgaven har vært å undersøke om fenomenet «flyt» kan brukes som en ressurs i arbeidslivet gjennom å være et grunnlag for evidensbasert ledelse. Undersøkelsen er foretatt som et casestudie i et programvareutviklingsteam hvor forfatteren selv arbeider som gruppeleder. Problemstillingen ble definert til å være: «Hvordan opplever ansatte flyt og betydningen av flyt i arbeidssituasjonen og hva kan gjøres for å tilrettelegge for et arbeidsmiljø preget av flytopplevelser? Et casestudie i et miljø blant programmerere og analytikere i et programvareutviklingsteam.» Undersøkelsen er gjennomført som et casestudie av et programvareutviklingsteam med dybdeintervjuer av analytikere og programmerere som arbeider i teamet. Hensikten har vært å undersøke flytfenomenet i denne spesifikke konteksten, og funnene er derfor ikke uten videre overførbare til andre kontekster. Den første delen av problemstillingen har som formål å kartlegge nå-situasjonen omkring flytopplevelser i den aktuelle konteksten, og finne hvilken betydning informantene tillegger flytopplevelser med henhold til jobbytelse, jobbtilfredshet og jobbmotivasjon. Undersøkelsen viser at alle informantene har hatt flytopplevelser i jobbsammenheng, og de beskriver sammenhenger med de tre begrepene. I tillegg påpekes en sammenheng med kvalitet på utført arbeid. Når informantene beskriver situasjoner hvor flyt har oppstått, vektlegges det av de fleste at det har vært et fravær av avbrytelser. Noen vektlegger at det kunnskapsmessige grunnlaget har vært til stede, og noen trekker frem spesialområder og oppgaver de liker bedre enn andre. Litt overraskende kom det frem at to av informantene lett kommer i flyt når det er sterk grad av press til stede. Den andre delen av problemstillingen har som formål å se på tilretteleggingsmuligheter for flytopplevelser i konteksten. Det er tatt utgangspunkt i Quinns (2005) kausale modell for flyt. Her defineres det at det er fire elementer som kommer før selve flytopplevelsen i tid, og i denne undersøkelsen er disse fire elementene definert som påvirkningsområdet for flytopplevelser. Disse fire elementene er målklarhet, tilbakemeldingsklarhet, konsentrasjon og balanse mellom ferdigheter og utfordringer. Ut fra disse fire områdene for påvirkningsmuligheter er resultatene fra intervjuene så drøftet i forhold til modellen med hensyn til hva informantene foreslår som tilrettelegginger for flyt i arbeidssituasjonen. Funnene viser at det området informantene ser størst potensiale for tilrettelegginger innenfor, er muligheter for konsentrasjon. Stadige avbrytelser hemmer mulighetene for flyt og avbryter flytopplevelser hvis de har oppstått. Det er her vist gjennom målaktiveringsmodellen til Altmann og Trafton (2002) hvordan avbrytelser tar mer tid og mental energi enn den tiden avbrytelsen varer. Et funn som ikke kan forklares innenfor modellene, er at flyt ser ut til å oppstå lettere innenfor arbeidsoppgaver eller arbeidsområder informantene liker spesielt godt. Dette er på ingen måte overraskende, da mange studier på flyt har blitt utført på mennesker som utfører aktiviteter de i utgangspunktet liker. Gjennom drøftingen er det også undersøkt om tilrettelegging for flytopplevelser kan sies å være forskjellig fra tilrettelegging for kunnskapsarbeid generelt. Det er ikke funnet grunnlag for å hevde dette.