Om uformell omsorg: en kvalitativ studie fra sjøsamiske kystsamfunn i Finnmark
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/27900Dato
2022-12-02Type
Journal articleTidsskriftartikkel
Peer reviewed
Sammendrag
I Norge er det en helsepolitisk målsetting at alle skal kunne bo hjemme lengst mulig, også hvis man trenger helsehjelp
som kan gis hjemme. For å muliggjøre dette er uformell omsorg svært viktig. Over 50 % av befolkningen er involvert i uformelle omsorgsoppgaver. Dette innebærer blant annet tilsyn, bistand til handling, husvask og transport og
noen ganger oppgaver av mer helsemessig art. Hensikten med denne studien er å belyse innholdet i den uformelle
omsorgen som gis i rurale kystkommuner i Finnmark, samt å drøfte etiske dilemmaer tilknyttet dette. Vi intervjuet
seks kvinner og menn mellom 65 og 75 år. Vi benyttet innholdsanalyse og identifiserte tre typer omsorgspraksiser: a)å bistå med uformell helsehjelp; b) å holde øye med hverandre; og c) å dele mat og det man høster i naturen. I tillegg fortalte deltagerne om ulike etiske dilemmaer rundt det å være involvert i disse omsorgsoppgavene. Mer overordnet
viser studien at den uformelle omsorgen utføres ulønnet, uorganisert og ivaretar de hjemmeboende eldre. Den representerer et hvilende nettverk som fungerer som sikkerhetsnett når de offentlige helse- og omsorgstjenestene ikke imøtekommer omsorgsbehovet. One Norwegian health policy mandates that everyone should live in their own homes as long as possible, even when
they are in need of healthcare services. In order to achieve this, people who need help in small rural villages depend
on disorganized informal care, which is actually provided by over 50% of the population in Norway. This informal
care includes surveillance and assessment of needs, supervision, shopping, house cleaning, and transportation. The
purpose of this study is to explore experiences of informal care provided in rural coastal communities in northern
Norway. Six women and men between the age of 65 and 75 who provide informal care were interviewed. Content
analysis was performed identifying (a) assisting with informal care, (b) «keeping an eye on» each other, (c) sharing
food and what one harvests in nature, and (d) ethical dilemmas involved in informal care. Through a variety of help
systems, informal care and support is assisting people in staying in their own homes. The informal care and support
provided by family and the community is voluntary, spontaneous and represents a dormant network providing a
safety net when the public healthcare system is unable to meet care needs.
Forlag
UniversitetsforlagetSitering
Mehus G, Giæver A. Om uformell omsorg: en kvalitativ studie fra sjøsamiske kystsamfunn i Finnmark. Tidsskrift for omsorgsforskning. 2022;8(3):1-16Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2022 The Author(s)