Hjertepasienters opplevelse av fysisk aktivitet og trening: En kvalitativ metasyntese

Abstract

Bakgrunn: Treningsbasert hjerterehabilitering kan øke livskvalitet, bedre arbeidskapasitet og redusere risikofaktorer for reinnleggelse og kardiovaskulær død. Likevel klarer mange pasienter ikke fortsette med trening etter et rehabiliteringsopphold, og kun halvparten klarer å opprettholde det anbefalte nivået for fysisk aktivitet. Derfor er det viktig å undersøke hvilke erfaringer pasientene har med trening etter hjertesykdom. Hensikten med denne studien var å undersøke pasienters opplevelse av trening etter institusjonsbasert hjerterehabilitering.

Metode: Litteraturstudie med metasyntese av kvalitative data ble valgt som metode. Litteratursøk ble utført i databasene MEDLINE, Embase, Cinahl, AMED, PEDro og SveMed+. Metaetnografi ble anvendt til analyse og syntetisering av datamateriale.

Resultat: Seks kvalitative intervjustudier oppfylte inklusjonskriteriene. Et hovedtema; indre og ytre påvirkninger, og fire tilhørende undertemaer; rutiner og motivasjon, oppfølging og støtte, trening, og håndtering av negative og positive tanker, ble identifisert i analysen. Personer som klarte å gjøre treningen til en livsstil, mente at dannelse av rutiner var viktig for å lykkes. Oppfølging, støtte og håndtering av negative og positive tanker kan hjelpe pasienter til en mer aktiv livsstil. Støtte fra treningspartnere og oppfølging fra fysioterapeut er viktig for motivasjon til frisktrening.

Konklusjon: Studien viser at deltakerne har ulike opplevelser av frisktrening etter institusjonsbasert hjerterehabilitering. Noen mestrer frisktrening, mens andre opplever utfordringer. Rutinedannelse, treningsglede, opplevde forbedringer og mestringstro er viktig for treningsmotivasjon. Pasientene peker på utfordringer hvor mangel på organisert treningstilbud og lang reisevei hindrer dem i å opprettholde frisktreningen