Politiprovokasjon som etterforskningsmetode og straffrihetsgrunn

Abstract

Politiprovokasjon er når politiet ved infiltrasjon eller bruk av personer påvirker straffbare handlinger som andre foretar. Metoden blir hyppigst anvendt i etterforskningen av narkotikalovbrudd. Reglene om politiprovokasjon er ulovfestede, og utviklet gjennom Høyesterettspraksis. Utfordringen oppstår når man skal balansere hensynet til kriminalitetsbekjempelse på den ene side, og rettssikkerhetshensyn på den andre side. Oppgaven redegjør for de hensyn som ligger bak de begrensninger Høyesterett har satt i provokasjonsadgangen, hvilke vilkår som må være oppfylt for at provokasjonen skal være lovlig og hva virkningen av vilkårsbrudd er. Avslutningsvis sammenlignes de norske regler med EMK, før det drøftes hvorvidt de norske reglene bør lovfestes.