Forsøk med hårfeller i overvåking av brunbjørn (Ursus arctos) i Sør-Varanger, Inari og Pechenga kommuner

Abstract

Sammendrag

DNA-analyse av hår- og ekskrementprøver er en viktig del i overvåkningen av brunbjørn (Ursus arctos) I Norge. En potensielt nyttig prøveinnsamlingsmetode for slik DNA-basert overvåkning er såkalte hårfeller, som består av en innhegning av piggtråd med luktstoff i senter. Fellene fungerer ved at hår fra bjørnen setter seg fast i piggtråden når bjørnen passerer for å komme inn til luktstoffet. Sommeren 2007 ble det gjennomført hårfelleprosjekt i Sør-Varanger i Norge, Inari i Finland og Pechenga i Russland for å finne ut om hårfeller egnet seg i overvåkningen av brunbjørn i nordlige Skandinavia. Hårfellenes effektivitet som innsamlingsmetode ble sett i forhold til opportunistisk hår- og ekskrementinnsamling, som er den metoden som er rutinemessig brukt i dette området. Videre ble det vurdert hvordan fellenes plassering i forhold til vegetasjon og avstand fra ulike landskapselementer innvirket på fangstsuksessen. Hårfelleforsøket varte i to måneder og bestod av et rutenett med 51 ruter, hver på 5x5 km, som alle inneholdt en felle. De 51 fellene gav til sammen 196 analyserbare hårprøver, som etter DNA-analyse gav 129 identifikasjoner av totalt 24 forskjellige brunbjørnindivider. Fra samme geografiske område ble det identifisert 7 individer både med hårfeller og med tilfeldig hår- og ekskrementinnsamling som pågikk i samme tidsrom. Feller på norsk side og i skog med mye løvtrær nær Pasvikelva og myr hadde klart størst fangssuksess målt i antall bjørner per. felle. Fangssuksessen var best tidlig enn senere på sommeren. Konklusjonen er at hårfeller ser ut til å fungere godt i overvåking av brunbjørn. Metoden er mer ressurskrevende enn tilfeldig ekskrement- og hårinnsamling, men den gir et bedre bilde av bjørnens bevegelser i tid og rom.