Livsdatter og Olavsdotter : bruken av parentonym som ender på –datter/–dotter i perioden 1970-2007 : med vekt på metronym som mellomnavn

Abstract

Denne mastergradsavhandlingen i nordisk språk er en navnevitenskaplig avhandling. Hovedtemaet er metronym som ender på –datter eller –dotter, i mellomnavnsposisjon, altså navn som Karidotter og Annedatter. Denne navnetypen vil bli analysert både kvalitativt og kvantitativt. Den kvalitative delen vil ta for seg spørreskjemasvar som kom inn fra navnegiverne, altså foreldrene, som har gitt døtrene sine metronym som mellomnavn. Foreldrene ble stilt en kombinasjon av åpne og lukkede spørsmål om bakgrunnen til navnevalget, men de fikk også noen spørsmål om utdanningsbakgrunn og politiske preferanse. Den kvantitative delen tok utgangspunkt i et digitalt navnekorpus med oversikt over alle norske kvinner med et metronymmellomnavn født f.o.m. 1900 t.o.m. 2007. Dette korpuset ble brukt til å se hvordan navnefenomenet hadde utviklet seg over tid, og hvordan bosted spilte inn på navneforekomstene. Særlig vekt ble det lagt på skillet mellom by- og landkommuner. Patronym i mellomnavnsposisjon blir også omtalt i avhandlingen, men ikke så dyptgående som metronymdelen og bare med et kvantitativt perspektiv. Teorigrunnlaget i avhandlingen er i hovedsak hentet fra Everett M. Rogers’ innovasjonsteori, og Pierre Bourdeius teori om at smak er avhengig av sosial klasse.