Fremstilling og sammenligning av arbeidsmiljøloven § 14-9 femte ledd annet punktum og den ulovfestede regelen om fast ansettelse ved varig behov : med fokus på reglenes praktiske virkeområde

Abstract

Oppgavene er skrevet innenfor tema midlertidig ansettelse, og da med fokus på den lovfestede fireårsregelen hjemlet i arbeidsmiljøloven § 14-9 femte ledd annet punktum og den ulovfestede regelen om fast ansettelse ved varig behov, også omtalt som ”Statfjordlæren”. De to nevnte reglene begrenser den adgangen til midlertidig ansettelse som arbeidsmiljøloven gir, ved at en i utgangspunktet lovlig midlertidig ansettelse kan bli å anse som ulovlig og vedkommende arbeidstaker skal regnes som fast ansatt med stillingsvern. Den ulovfestede Statfjordlæren ble første gang presentert av Høyesterett i Rt. 1989 s. 1116, og har i senere tid blitt presisert. Regelen går i korte trekk ut på at dersom en arbeidstaker over lengre tid er ansatt i en bedrift som har et konstant og påregnelig behov for fast arbeidskraft, skal arbeidstakeren i utgangspunktet anses som fast ansatt. I 2006 trådte fireårsregelen i kraft sammen med nye arbeidsmiljølov. Bestemmelsen åpner for at arbeidstakeren som har vært ansatt mer enn fire år i sammenheng, skal regnes som fast ansatt. Oppgaven fremstiller innholdet i de to reglene, for deretter å sammenligne utvalgte punkter for å finne reglenes praktiske virkeområde.