Abstract
Hvorvidt alderdom og død medfører inklusjon eller eksklusjon er oppgavens overodnede tema. Alderdom og død ble analysert og drøftet gjennom Niklas Luhmanns systemteori. I systemteorien er inklusjon og eksklusjon sentrale koder de autonome, autopoietiske systemene anvender når de skal innlemme eller utelukke mennesker. Dette betyr at inklusjon/eksklusjon må ses systemspesifikt. Tilsvarende utløser også alderdom og død ulike systemkommunikasjoner. I Luhmanns teori støter man så på et paradoks; "Eksklusjon integrerer langt sterkere enn inklusjon". Paradokset og mulige løsninger på paradokset er dermed blitt en del av oppgavens bidrag.