Bakteriofagterapi – et bærekraftig alternativ eller supplement til antibiotika. En systematisk litteraturstudie på bruk av bakteriofagterapi mot behandlingsresistente infeksjoner forårsaket av Gram-negative bakterier

Abstract

<p>Bakgrunn: Overdreven bruk av antimikrobielle midler har ført til utbredt seleksjon og spredning av antimikrobiell resistens i klinisk viktige bakterier. Når tradisjonelle antimikrobielle midler svikter i infeksjonsbehandling, øker både morbiditet og mortalitet hos pasientene, og det finnes få behandlingsalternativ. Bakteriofagterapi har kommet i søkelyset som et mulig alternativ, eller supplement, til tradisjonelle antimikrobielle midler. Formålet med denne oppgaven er å gjøre et systematisk litteratursøk på bruk av bakteriofagterapi mot infeksjoner forårsaket av Gram-negative bakterier for å undersøke: hvem behandlingen brukes på; hvordan behandlingen utføres; hvilke utfordringer bakteriofagterapi står ovenfor; og hva som må til for å videreutvikle bakteriofagterapi. <p>Materiale og metode: Litteratursøket ble gjennomført februar 2021 i databasene MEDLINE og EMBASE. Søket fulgte PRISMA-modellen for systematiske søk og var sammensatt av tre deler, der søkeordene «Gram-negative bacteria/bacterial infections» «Bacteriophage/Phage therapy» og «Case report» ble kombinert. Inklusjons- og eksklusjonskriterier ble definert. Etter seleksjonen besto datagrunnlaget av 22 artikler, med totalt 26 kasuistikker. <p>Resultater: Pasientene hadde behandlingsresistente infeksjoner, ofte etter kirurgi og/eller innsatt fremmedlegeme. De to vanligste patogene bakteriene var <i>Pseudomonas aeruginosa</i> og <i>Klebsiella pneumoniae</i>. Samtlige var svært antibiotikaresistente. Gjennomsnittlig ble det gitt 157 doser bakteriofagterapeutika med en konsentrasjon på ~10! PFU/dose over en periode på 34 dager. Den vanligste administrasjonsformen var intravenøs. 24 pasienter fikk bakteriofagterapi i kombinasjon med tradisjonelle antimikrobielle midler. Majoriteten av behandlingene (76,9 %) var vellykkede, som definert ut fra varig klinisk bedring og mikrobiell sanering. <p>Konklusjon: Bakteriofagterapi benyttes som nødbehandling, ofte på immunsvekkede pasienter med svært antibiotikaresistente kroniske infeksjoner assosiert med biofilmdannelse. Det er store variasjoner i utførelsen av bakteriofagbehandling. Flere utfordringer ved bakteriofagterapi er knyttet til uvissheten rundt bakteriofagens farmakokinetikk og -dynamikk, samt lovverket knyttet til bruk av bakteriofager som legemiddel. For å utvikle behandlingsformen videre bør legemiddelreguleringen tilpasses bakteriofagens egenskaper, større strukturerte studier utføres og bakteriofagbibliotek opprettes for å øke kunnskapsgrunnlaget for og tilgjengeligheten av behandlingen.