Social Jetlag and its Relation to Procrastination: The Possible Moderating Role of Daytime Fatigue and Affect

Abstract

This study aimed to assess the relationship between Social Jetlag (SJL) and procrastination among university students. SJL may occur when our biological circadian sleep clock is delayed as compared to our social clock (e.g., getting up early for work), causing an accumulation of sleep debt during the week. This may predict several maladaptive behaviors for students, such as procrastination. Since affect and daytime fatigue also has been shown to negatively impact self-regulation, which is a vital component of procrastination, they may have a moderator effect on the relationship between procrastination and SJL. A convenience sample of students (N = 830) responded to an online questionnaire about SJL, academic and trait procrastination, daytime fatigue, and affect. SJL was widespread, and the mean SJL was approx. 1h25min. However, the simple associations between SJL and academic procrastination were low (r =.09), and both relationships were not significantly moderated by affective mood states or daytime fatigue levels. While SJL and procrastination may be prevalent among students, the simple association between SJL and procrastination is weak. It seems also that daytime fatigue and affective states are not good representatives of self regulatory components relevant to procrastination in this context. The level of SJL in the student population is nevertheless pronounced, and future studies need to further explore the implications SJL has for their academic work and general health.

Hensikten med denne studien var å utforske sammenhengen mellom Social Jetlag (SJL) og prokrastinering blant studenter. SJL kan oppstå når vår indre, biologiske klokke er forsinket sammenlignet med vår sosiale klokke (knyttet til sosiale forpliktelser som jobb, skole), noe som forårsaker en opphopning av søvnunderskudd i løpet av uken. Dette kan predikere flere negative atferder hos studenter, som for eksempel prokrastinering. Siden affekt og tretthet på dagtid også har vist seg å påvirke selvregulering - en sentral komponent i prokrastinering - kan de ha en modererende effekt på forholdet mellom prokrastinering og SJL. Et bekvemmelighetsutvalg av studenter (N = 830) svarte på en nettbasert undersøkelse om SJL, prokrastinering, dagtretthet, og affekt. SJL var svært utbredt, og gjennomsnittlig SJL var ca. 1t25min. Assosiasjonen mellom SJL og akademisk prokrastinering var imidlertid lav (r =.09), og sammenhengen var ikke signifikant moderert av affektive humørstilstander eller nivå av tretthet. Mens SJL og prokrastinering kan være utbredt blant studenter, er den enkle assosiasjonen mellom SJL og prokrastinering svak. Det virker heller ikke som tretthet på dagtid og affektive tilstander er gode representanter for selvregulerende komponenter som er relevante for utsettelse i denne kontekst. Nivået av SJL i studentpopulasjonen er likevel høyt, og fremtidige studier må undersøke ytterligere hva implikasjonene av dette kan være for deres akademiske arbeid og generelle helse