Fremtidens oppdrettsnæring – med eller uten kobberimpregnering? En kvalitativ studie av aktørers holdninger til kobberbaserte impregneringsmetoder

Abstract

For å hindre vekst av marine organismer på nøter i oppdrettsanlegg brukes impregnering. I Norge er kobber den vanligste impregneringsmetoden. I 2021 ble det omsatt 1097 tonn kobber til bruk som impregneringsmiddel på nøter i norsk oppdrettsnæring. Når en kobberimpregnert not står i sjøen, vil kobberet havne i det marine miljø enten passivt gjennom utlekking, eller aktivt gjennom spyling. Kobberet hoper seg opp på bunnen under anlegget, og kan være giftig for marine organismer. Flere produksjonsområder i Sør-Norge har målt forhøyede kobberverdier i sedimentene under oppdrettsanleggene og Havforskningsinstituttet, blant andre, anbefaler å redusere bruken av kobber i oppdrettsnæringen.

Denne oppgaven undersøker hva aktører i oppdrettsnæringen mener er utfordringer med kobberimpregnering, hvilke holdninger de har til kobberimpregnering og alternative impregneringsmetoder samt hvilke alternativer de mener finnes til kobberimpregnering. I tillegg undersøker oppgaven hvordan aktørene kan samskape for å finne løsninger på felles problemer. Problemstillingen undersøkes gjennom tre fokusgruppeintervjuer. I hvert av de tre intervjuene er én informant fra fire ulike aktørgrupper med: forsker, forvaltning, produsent av impregnering og oppdretter. Således bygger studien på data fra tolv informanter.

Oppgavens funn avdekker at de fleste informantene mener kobberutslipp som følge av spyling av nøtene er utfordringen med kobberimpregnering. De fleste informantene mener også at bruken av kobber i oppdrettsnæringen bør reduseres og at børsteroboter eller spyling på lavt trykk kan være gode alternativer til kobberimpregnering. Det er bred usikkerhet knyttet til alternative impregneringsmetoder, og de fleste informantene etterspør mer kunnskap om både alternative og kobberbaserte impregneringsmetoder. Analysen avdekker at samarbeid og samskaping er ettertraktet i oppdrettsnæringen, og at dette kan løse utfordringen med kunnskapsbehov. Samtlige deltakere i intervjuene fremhever betydningen av samarbeid som en nøkkelfaktor for å kunne lykkes med å finne gode løsninger.