Levendelagret rødspette (Pleuronectes platessa) – velferd og kvalitet

Abstract

I dag er verdikjeden for fisk og skalldyr bygget opp rundt utnyttelse av et fåtall arter som kan fanges i store volum og med høy markedsverdi. Bruk av lite eller ikke utnyttede marine ressurser kan være en bærekraftig tilnærming for å innfri fremtidige krav og etterspørsel til fiskekonsum. Rødspette (Pleuronectes platessa) er den viktigste flatfisken i volum og verdi i europeiske fiskerier. Både fangst og prosessering av rødspette er begrenset i Norge, og det samme med lønnsomheten. Snurrevad anses som å være det mest skånsomme redskapet for å holde fangsten levende. Levendelagring av rødspette kan være et alternativ for å oppnå et lønnsomt fiskeri. Større mengder rødspette kan da lagres i merd, og slaktes ved behov for å sikre stabile leveranser til markedet. Rødspette ble fanget kommersielt med snurrevad med lav åpning, utenfor Henningsvær i september 2022. Fisken ble transportert levende ved tetthet 250 kg/m2 og 500 kg/m2. Etter to dager ble fisken overført til merd for levendelagring. Prøvetaking ble tatt rett etter fangst og etter 3, 18 og 26 dager levendelagring. Fangstskader ble registrert, og utviklingen av skadene ble fulgt gjennom levendelagringen. Velferd ble vurdert under levendelagringen. Etter avliving ble fisken lagret på is i 6, 10(9) og 13 dager før sensorisk vurdering av hel fisk og deretter filetering og sensorisk vurdering av filetene. Filetprøver ble benyttet til å analysere sammensetning av vann, aske, protein og frie aminosyrer. Under levendelagring, ble fangstskader som bloduttredelser mindre fremtredende, mens redskapsmerker ble mer synlige. Skader på finner og katarakt økte, med lengre levendelagring. Konsistens på filet ble bløtere med økende levendelagringstid og økende islagringstid. Vanninnholdet økte signifikant under levendelagringen. Innholdet av de frie aminosyrene taurin, histidin, threonin, prolin og lysin sank under levendelagringen.