Levendelagret rødspette (Pleuronectes platessa) – velferd og kvalitet
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/29482Dato
2023-05-15Type
Master thesisMastergradsoppgave
Sammendrag
I dag er verdikjeden for fisk og skalldyr bygget opp rundt utnyttelse av et fåtall arter som kan fanges i store volum og med høy markedsverdi. Bruk av lite eller ikke utnyttede marine ressurser kan være en bærekraftig tilnærming for å innfri fremtidige krav og etterspørsel til fiskekonsum.
Rødspette (Pleuronectes platessa) er den viktigste flatfisken i volum og verdi i europeiske fiskerier. Både fangst og prosessering av rødspette er begrenset i Norge, og det samme med lønnsomheten. Snurrevad anses som å være det mest skånsomme redskapet for å holde fangsten levende. Levendelagring av rødspette kan være et alternativ for å oppnå et lønnsomt fiskeri. Større mengder rødspette kan da lagres i merd, og slaktes ved behov for å sikre stabile leveranser til markedet.
Rødspette ble fanget kommersielt med snurrevad med lav åpning, utenfor Henningsvær i september 2022. Fisken ble transportert levende ved tetthet 250 kg/m2 og 500 kg/m2. Etter to dager ble fisken overført til merd for levendelagring. Prøvetaking ble tatt rett etter fangst og etter 3, 18 og 26 dager levendelagring.
Fangstskader ble registrert, og utviklingen av skadene ble fulgt gjennom levendelagringen. Velferd ble vurdert under levendelagringen. Etter avliving ble fisken lagret på is i 6, 10(9) og 13 dager før sensorisk vurdering av hel fisk og deretter filetering og sensorisk vurdering av filetene. Filetprøver ble benyttet til å analysere sammensetning av vann, aske, protein og frie aminosyrer.
Under levendelagring, ble fangstskader som bloduttredelser mindre fremtredende, mens redskapsmerker ble mer synlige. Skader på finner og katarakt økte, med lengre levendelagring. Konsistens på filet ble bløtere med økende levendelagringstid og økende islagringstid. Vanninnholdet økte signifikant under levendelagringen. Innholdet av de frie aminosyrene taurin, histidin, threonin, prolin og lysin sank under levendelagringen.
Forlag
UiT The Arctic University of NorwayUiT Norges arktiske universitet
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2023 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen:
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Relaterte innførsler
Viser innførsler relatert til tittel, forfatter og emneord.
-
The management of lobster in coastal Skagerrak : recreational fisheries, unreported commercial catches andmarine protected areas
Kleiven, Alf Ring (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 2010-09-30)The implementation of four experimental lobster reserves in Norway in 2006 highlighted a set of important questions regarding lobster management. This thesis presents a study on the management and fishery of the European lobster (Homarus gammarus) in Skagerrak. Firstly, the implementation process of the lobster reserves was analysed. It revealed that local stakeholders, such as recreational fishers, ... -
Granularity and its importance for traceability in seafood supply chains
Karlsen, Kine Mari (Doctoral thesis; Doktorgradsavhandling, 2011-08-26)The purpose of this thesis was to study granularity and its importance for traceability in seafood supply chains. The following hypothesis was applied in this thesis: The implementation of traceability of seafood is affected by the granularity level of the traceable units. Three sub-tasks were carried out to test the hypothesis: 1) identify critical traceability points (CTPs) of seafood products, ... -
Compositional differences in soybeans on the market: glyphosate accumulates in Roundup Ready GM soybeans
Bøhn, Thomas; Cuhra, Marek; Traavik, Terje; Sanden, Monica; Primicerio, Raul (Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2014)This article describes the nutrient and elemental composition, including residues of herbicides and pesticides, of 31 soybean batches from Iowa, USA. The soy samples were grouped into three different categories: (i) genetically modified, glyphosate-tolerant soy (GM-soy); (ii) unmodified soy cultivated using a conventional ‘‘chemical’’ cultivation regime; and (iii) unmodified soy cultivated using an ...