Kiselalger som en fremtidig fôrressurs? Biokjemisk sammensetning i oppdrettslaks (Salmo salar) med Porosira glacialis som fôringrediens.

Abstract

En stadig økende verdensbefolkning og etterspørsel etter sjømat, har bidratt til at akvakulturnæringen har stått ovenfor en betydelig vekst de siste 30 årene. Parallelt har behovet for fôr og fôringredienser økt. Dagens villfiskbestander er allerede fullt utnyttet, og andelen av de høyverdige råvarene fiskemel og fiskeolje er begrenset til bruk i fôrproduksjon på grunn av stagnering i fiskeriene. En konsekvens av dette, er at dagens laksefôr består av om lag 60 % vegetabilske protein - og fettkilder, samtidig som andelen fiskeolje og fiskemel har blitt redusert til å bare utgjøre 22 % av fôringrediensene til sammen. Økningen i akvakultur krever også økt fôrproduksjon, der tilgangen på næringsrike og bærekraftige fôrråstoffer anses som en av de største utfôrdringene. I denne studien ble tre grupper yngel av atlantisk laks (Salmo salar) fôret med ulik biomasse av kiselalger (0, 1 og 3 %). Hovedformålet med oppgaven var å undersøke om biomasse av kiselalgen Porosira glacialis i fôret påvirket biokjemisk sammensetning i filetene mellom fiskegruppene ved tre ulike uttakstidspunkt. Biomasse av kiselalgen P. glacialis i fôret gav ingen signifikante forskjeller i lengde og vekt, samt askeinnhold, mellom fiskegruppene. Askeinnholdet avtok med tid, men biomasse av kiselalger i fôret påvirket ikke askeinnholdet i fiskefiletene. Proteininnholdet var jevnt over likt mellom alle tre fiskegrupper ved alle uttak, men fiskegruppen med 3 % algebiomasse i fôret hadde et signifikant forskjellig innhold av protein (%) i fiskefiletene enn fiskegruppen med 0 % algebiomasse ved både første og tredje uttak. Det ble videre registrert signifikante forskjeller i innholdet av essensielle aminosyrer (EAA) i fiskefiletene mellom alle fiskegrupper på tredje uttak. Oppsummert hadde fiskegruppen som fikk fôr med 0 % algebiomasse det høyeste innholdet av både proteiner og EAA på andre og tredje uttak, men inneholdt også den største andelen fiskemel i fôret. De målte verdiene for protein og EAA ble dermed knyttet opp mot økende andel fiskemel med avtakende algebiomasse i fôret, ettersom fiskegruppen med 3 % kiselalger i fôret hadde det laveste innholdet av både protein og EAA i filetene ved andre og tredje uttak. Fiskegruppen med 3 % algebiomasse i fôret hadde derimot et signifikant høyere fettinnhold (4,9 %) i fiskefiletene enn fiskegruppen med 0 % algebiomasse i fôret (4,2 %) ved tredje uttak. Det ble ikke målt signifikante forskjeller i andelen n-3 LC PUFA mellom fiskegruppene gjennom hele forsøket, mens filetene til gruppe A3 hadde et signifikant høyere innhold av total PUFA (g FA/100g) enn fiskegruppene med 0 % og 1 % algebiomasse i fôret ved tredje uttak, og kan muligens knyttes opp mot biomasse av kiselalger i laksefôret.