Psykologifaget og individuell frigjøring

Abstract

Temaet for denne litteraturoppgaven er kritisk psykologi. Man kan definere kritikk som en metode for å rette oppmerksomhet mot forutsetninger som skjuler seg i vårt vanlige handle- og tenkesett (Madsen, 2012a, s.742). Kritisk psykologi innebærer å ta et metaperspektiv på de faglige forutsetningene som ligger til grunn for det perspektivet faget anlegger på virkeligheten. Disiplinen «kritisk psykologi» anklager samtidspsykologien for å ha et for snevert perspektiv, særlig i behandling av folk sine individuelle utfordringer. At psykologien får en stadig viktigere rolle og posisjon i dagens samfunn kan være bra, men kanskje ikke uten at psykologien som fag samtidig er bevisst på de sosiopolitiske forholdene faget er en del av og hvordan disse er med å forårsake individuelle utfordringer som psykologien ønsker å behandle. Hvis psykologien sin målestokk for hva som er normalt/fungerende/sunt er definert av individets evne til å møte forventninger innenfor samfunnets strukturelle rammer, kan psykologifaget komme til å ukritisk bidra til støtte og reproduksjon av slike rammer. Grundig kritikk i den psykologifaglige diskursen bør være å stille seg spørsmål om hvorvidt psykologien står på utsiden av disse rammene eller om psykologien også er med på å opprettholde en bestemt samfunnsorden og/eller bestemte menneskesyn. Sett «innenfra» kan det være vanskelig å ta stilling til slike spørsmål. I denne oppgaven vil jeg derfor ta utgangspunkt i filosofi, nærmere bestemt Jørgen Habermas sitt begrep om livsverden og hans teori om systemets kolonisering av denne livsverden. Tanken er at dette kan gi psykologer et utenfra-perspektiv på hvilken situasjon vi alle, inkludert psykologifaget, befinner oss i og at et slikt utenfra-perspektiv er nødvendig når vi skal forstå pasienten i en større sammenheng. I forlengelsen av dette ligger det også et spørsmål om frigjøring. Kritisk psykologi er grunnlagt på en ide om at psykologien ikke bare skal «behandle pasienter», men at dens meningsinnhold også skal virke frigjørende for individet. Ifølge kritisk psykologi innebærer dette at psykologien må operere med en eller annen form for oppfatning av hva en slik frigjøring innebærer. Man kan til dels si at det er uklart hva kritisk psykologi mener med frigjøring og at Habermas sin teori representerer et av flere mulige svar på dette spørsmålet. Oppgaven forsøker å synliggjøre at Jørgen Habermas sitt begrep om individets livsverden og hans teori om systemets kolonisering av denne livsverden kan gi et godt perspektiv på dette. Oppgaven består av tre deler: (1) I første del vil jeg gjennomgå teoretiske og historiske utgangspunkter for disiplinen kritisk psykologi, (2) deretter vil jeg gi noen eksempler på kritikkverdig utøvelse av psykologifaget og (3) til slutt drøfte dette i lys av Habermas sin teori. Nøkkelord: Frihet, Individ, Livsverden, kommunikasjonsfelleskap, Penger, Makt,