Kan økt bevissthet og kunnskap om håp redusere behandlingsfrafall i psykisk helsevern? Terapeutens rolle og muligheter | En scoping review

Abstract

Bakgrunn: En betydelig andel klienter faller ut av eller fullfører ikke planlagt psykoterapeutisk behandling. Dette gir negative følger for klienten, det kan påvirke terapeutens forhold til sitt arbeid, og det fører til ineffektiv bruk av ressurser.

Når forskere har spurt klienter om årsaker til behandlingsfrafall har hovedfunnene vært terapeutens manglende evne til å lytte og forstå, svak terapeutisk allianse, brudd i terapeutisk allianse og terapeutens håndtering av dette.

Fokus på håp i terapi har vist seg å kunne bidra til sterkere terapeutisk allianse, at klienten er mer delaktig, og at klienten har større utholdenhet i krevende faser av terapien. I arbeidet med oppgaven er det ikke funnet noen eksisterende scoping-gjennomgang som har undersøkt hvorvidt økt bevissthet og kunnskap om håp i psykoterapi kan bidra til forebygging av behandlingsfrafall.

Formål: Utforske håp i samspillet mellom klient og terapeut, og diskutere hvorvidt økt bevissthet og kunnskap om håp i terapi kan bidra til forebygging av behandlingsfrafall.

Metode: Litteraturgjennomgang etter Joanna Briggs Institute PRISMA-ScR. Det ble gjort et kombinert søk i PsycInfo, Medline (Ovid) og Cinahl. Inkludert håndsøkte studier ble 316 studier identifisert. Av disse ble ni studier inkludert og tematisk analysert i henhold til Braun og Clarke (2006).

Resultater: Gjennomgangen omfatter seks studier som hadde klienters perspektiv som fokus, og fire studier om terapeuters og helsepersonells perspektiver om håp i psykoterapi og konsultasjoner.

Konklusjon: Studiene i denne gjennomgangen gir indikasjoner på hva i samhandlingen mellom klient og terapeut som kan bygge og bevare klientens håp for bedring, og følgelig redusere risikoen for behandlingsfrafall. Resultatene bidrar også til økt kunnskap om hvordan terapeuter kan ivareta eget håp i sitt arbeid. Mer forskning på terapeutens håp, på håp i samspill i terapi og på behandlingsfrafall er nødvendig.