Mørketiden er en årstid, ikke en sykdom

Abstract

Denne masteroppgaven har forsøkt å skape mer forståelse, og gå i dybden på opplevelser man kan ha under mørketiden. Problemstillingen som har blitt besvart i denne oppgaven er: «Hvordan opplever en gruppe mennesker som har bodd nord for polarsirkelen fenomenet mørketiden?». Problemstillingen ble videre snevret ned ved hjelp av fire forskningsspørsmål. Disse fokuserte på om opplevelsene kan forståes som normale eller sykdomstegn, hvordan man snakker om mørketiden, og om det er noen måter man kan bli vant til mørketiden. En kvalitativ tematisk analyse, ble benyttet for å svare på problemstillingen. Det analyserte datamaterialet er basert på sju semistrukturerte intervjuer, hvor utvalget var personer over 18år, som har bodd store deler av livet sitt nord for polarsirkelen. Det teoretiske rammeverket for oppgaven er sentrale begreper og teorier som; medikalisering hos Conrad, normalitet og avvik, sykerollen til Parsons, og stigmatisering og tabu. Andre begreper som ble presentert i litteraturgjennomgangen er mørketiden og vinterdepresjon/SAD. I oppgavens empiri- og drøftingsdel, kom det frem at informantene har ulike opplevelser og tanker om mørketiden. Felles for informantenes opplevelser, er en normalitet. De opplever at mørketiden er en normal del av dagliglivet i Nord-Norge om vinteren, og opplevelsene knyttet til nedsatt energinivå er normalt. Det forstås ikke som et sykdomstegn eller noe problematisk hos mine informanter. Selv om de ikke opplever mørketiden som problematisk, forsøker de å holde på god rutiner knyttet til søvn, kosthold og trening. Dette gir dem et overskudd til å komme seg gjennom dagen, og da unngår informantene å få problemer under mørketiden. Informantene har gjerne mørketiden som et samtaleemne. De opplever at man kan snakke om mørketiden på en «positiv» måte, men det er ikke greit å snakke om det på en «negativ» måte. Dette gjør at mine informanter opplever noe tabu rundt det å snakke om mørketiden, siden de opplever at det er noen deler de ikke for snakke om. Hvorfor informantene opplever en normalitet i mørketiden, forteller de er fordi de har opplevd mørketiden såpass mange ganger, at de vet hva som kommer til å skje. De har skapt seg en forventning av hva som kommer til å skje. Dermed gjør de tiltak, for å komme seg gjennom tiden på best mulig måte. Selv om mine informanter opplever en normalitet, er det også personer som får problemer under mørketiden. Utvalget i denne oppgaven er relativt lite, med tanke på hvor mange som opplever mørketiden. Så andre vil ha annerledes opplevelser en mine informanter. Mørketiden kan for dem være svært vanskelig, og alt annet enn normal.