"I sound" - yoik as embodied health knowledge

Abstract

Boares čállosat juoigama ja sámi kultuvrra birra govvidedje juoigama oassin buot eallima beliin sápmelaččas, leaš dál beaivválaš eallima doaimmain dahje vuoiŋŋalaš ja erenoamáš meanuin ja daguin. Juoigan govviduvvui dárbbašlažžan dearvvašvuhtii, čálgui ja lihkkui. Oanehaččat dadjon oažžot lohkat ahte luohti govviduvvui leame eallindárbun. Odne celket máŋga juoigi ahte luođis lea seamma mearkkašumi sidjiide. Sáhttá dadjat ahte lea divraseamos mii dus lea. Lihkká lea juoigama čanastat dearvvašvuhtii unnán dutkojuvvon. Dát dutkkus lea fenomenologalaš-hermeneutistalaš čiekŋudeapmi fáttas. Dutkkus vuođđuduvvo njealji artihkkala vuođul namuhuvvon das ovdalaš nugo Study 1-4, ja leat gávdnamis ollislaččat mildosiin. Dutkosat leat dahkon guoskevaš girjjálašvuođa duogážiin ja guokte diehtovuođu mat leat čohkkejuvvon kvalitatiivvalaš dutkosságastallamiid ja jearahallamiid bokte. Dán dutkosis guorahalan viidásit ja čohkken muhtin daid teorehtalaš beliid mat namuhuvvojit artihkkaliin – musihkalašvuođa, iešmuddejumi ja persovnnalašvuođa salutogenehtalaš dearvvašvuođa perspektiivvaš.

The earliest descriptions of yoik and Sami culture depict it as something the Sami would integrate into all their living: in daily life, mundane activities as well as spiritual, ritual, and ceremonial practices. Yoik was seen as something necessary for health, well-being, happiness, and success. In short, yoik was an existential necessity. Today, many yoikers articulate yoik’s significance for them in similar ways. It is said to be the most precious thing you can have. However, the connections between yoik and health have only been modestly addressed in research. This thesis is a phenomenological-hermeneutic in-depth study of this topic based on four papers listed below and found in Appendices. They are studies on relevant background literature and two sets of data collected with qualitative research conversations and interviews. In this thesis, I elaborate further and summarize some of the theoretical aspects mentioned in the papers—aspects of musicality, self-regulation, and personhood connected to health from a salutogenic perspective.

De tidligste beskrivelser av joik og samisk kultur fremstilte joik som noe samer integrerte i all sitt liv, i dagliglivets praktiske aktiviterer som i åndelige rituelle og seremonielle praksiser. Joik ble sett som nødvendig for helse, velvære, lykke, og hell. Kort sagt, joik ble sett på som en eksistensiell nødvendighet. I dag artikulerer mange joikere joikens betydning for seg selv på lignende måter. Den sies å være det mest verdifulle du kan ha. Likevel er joikens sammenhenger med helse blitt utforsket bare i beskjeden grad. Denne avhandlingen er en fenomenologisk-hermeneutisk dybdestudie av denne tematikken. Den er basert på fire artikler listet ovenfor som Study 1-4, og som finnes i sin helhet i Appendices. De er studier på relevant bakgrunnslitteratur og to datasett samlet gjennom kvalitative forskningssamtaler og intervjuer. I denne avhandlingen undersøker jeg videre og oppsummerer noen av de teoretiske aspektene nevnt i artiklene—aspekter av musikalitet, selvregulering, og personlighet i salutogent helseperspektiv.